Antall smittede med covid-19 har de siste ukene forverret seg. Myndighetene lokalt og nasjonalt har på denne bakgrunn innført stadig mer inngripende tiltak for å få redusert smittetrykket. Tiltakene nå innebærer at en rekke virksomheter er pålagt å stenge, med den konsekvens at mange ser seg nødt til å permittere ansatte. Mange har allerede stått i en vanskelig situasjon det siste året, med direkte eller indirekte påvirkning fra smittesituasjonen, og sliter økonomisk. Det siste året har det vært innført en rekke økonomiske kompensasjonsordninger og tiltak fra Stortingets side for å bøte på de økonomiske konsekvensene for de som er hardest rammet. Et av målene har vært å sikre at arbeidsledigheten ikke øker unødig mye, og ikke vedvarer unødig lenge.

Mandag 15. mars 2021 ble det på ny iverksatt nye og strenge nasjonale tiltak, som blant annet innebærer at flere virksomheter er pålagt å midlertidig innstille sin drift. Da myndighetene innførte tilsvarende inngripende tiltak mars 2020, vedtok Stortinget å redusere lønnspliktperioden ved permittering til to – 2 – dager. Høsten 2020 ble imidlertid lønnspliktperioden hevet til ti dager, ettersom smittevernsituasjonen var bedret og en la til grunn at for lav terskel for å permittere kunne bidra til flere ledige enn situasjonen skulle tilsi.

Forslagsstillerne mener situasjonen nå er en helt annen enn den var i høst, og må løses raskt.

Hovedorganisasjonen Virke har de siste dagene uttrykt sterk bekymring for konsekvensene av nedstengningen dersom en ikke samtidig bidrar til redusert lønnspliktperiode for arbeidsgiverne. Til Børsen anslo Virke 16. mars at arbeidsgivere i Viken, Oslo, Bodø, Brønnøy, Færder, Tønsberg og Holmestrand har lønnsutgifter på 180 mill. kroner per dag til arbeidstakere som ikke får drevet med inntektsbringende aktivitet som følge av nedstengningene.

«For 10 dager, som er lønnspliktperioden i dag, blir kostnaden i alt 1,8 milliarder kroner for disse virksomhetene», skrev Virke i en e-post til Børsen.

De anslår at nedstengningen nå berører om lag 110 000 ansatte i 15 000 virksomheter.

Også Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) uttrykker sterk bekymring for konsekvensene av ti dagers lønnsplikt etter nedstengningen denne uken.

NHO har regnet på kostnadene ved permitteringer når lønnsplikten er ti dager, kontra to dager, slik et av krisegrepene var i mars 2020. Til Børsen 16. mars uttalte Nina Solli, regiondirektør i NHO Viken og Oslo:

«Med utgangspunkt snittlønna i hotellbransjen er forskjellen 14 000 kroner for en ansatt per dag. For et hotell med 40 ansatte betyr det en drøy halv million kroner mer i kostnad med ti dagers lønnsplikt enn for to dagers lønnsplikt. Det blir voldsomme summer i bransjer med lite eller null inntjening.»

Stortinget behandlet i februar 2021 nye krisepakker for både næringsliv og arbeidstakere. I disse ble lønnspliktperioden foreslått redusert til to dager av Fremskrittspartiet. For å sikre tilbakevirkende kraft foreslo Fremskrittspartiet også at for perioden januar til redusert lønnsplikt trådte i kraft skulle dag 3–10 legges inn i kompensasjonsordningen. Forslagene ble avvist av flertallet.

Et mål med de økonomiske tiltakene fra Stortinget har vært å sikre virksomheter en reell mulighet til å fortsatt kunne tilby arbeid til sine ansatte etter pandemien. Dersom en nå ikke sørger for å redusere kostnadene ved permittering for virksomhetene straks, risikerer en å aktivt skyve flere arbeidstakere ut i langvarig ledighet og bidra til at levedyktige virksomheter går konkurs. Terskelen for arbeidsgivere til å ta tilbake ansatte fra permittering blir også høyere ved å beholde dagens ordning. Det kan ikke forslagsstillerne akseptere.