Bakgrunn
Geita er et av landets
eldste husdyr, og har vært et effektivt og viktig nyttedyr for det
norske distriktsjordbruket i mange hundre år. Geiter produserer
kvalitetsmat og skaper arbeidsplasser.
Geita er også en
unik landskapsrydder i ulendt terreng, og et viktig verktøy for
å stoppe gjengroing og bevare et levende kulturlandskap med artsmangfold
av planter og insekter. Geita kan beite områder som er uegnet til
annen matvareproduksjon, og produserer bærekraftig melk og kjøtt
av ressurser man ellers ikke kan nyttiggjøre seg.
Situasjonen for norsk
geitenæring er kritisk, og det er behov for et krafttak for å snu
utviklinga. Forslagsstillerne mener det er behov for en handlingsplan
for å sikre positiv utvikling for geitenæringa som matprodusent og
kulturbærer i Norge.
Rundt 1990 var det
ca. 1 000 geitemelkebruk i Norge. Antallet har sunket til 269 i
2020. I tillegg finnes om lag 900 andre geitebesetninger. Bruksstrukturen
er spredt, og geitebønder bor over hele landet.
Nedgangen i bruk
har gjort at mange har fått stor avstand til foredlingsanlegg for
geitemelk. Næringa trues av ytterligere sentralisering av anleggene.
Det totale volumet for geitemelk er lite sammenlignet med volumet
for kumelk, og de fleste meierier er tilpasset håndtering av store
volum.
Tine har nylig besluttet
å stanse produksjonen av den tradisjonsrike Balsfjordosten ved Storsteinnes
i Balsfjord kommune i Troms. Ved en utbygging av meieriet må det
investeres rundt 10 mill. kroner for å utbedre produksjonslinja
for geitosten, noe inntektene ikke veier opp for. Dette skaper bekymring
for geitebøndene.
I perioden 2001–2015
ble det lagt ned en solid innsats og investert rundt 100 mill. kroner
i næringa gjennom «Prosjekt Friskere geiter» for å bekjempe sykdommene
CAE, paratuberkolose og byllesyke. Melkebøndene gjennomførte en
svært krevende smittesanering med belastning for både økonomi og
arbeidsinntekt. Etter dette er norsk geit blant de friskeste i verden,
noe som har gjort utslag både for dyras velferd og råstoffkvaliteten.
Norske melkegeiter er ledende på både kvalitet, smak, dyrevelferd
og helse etter flere år med målrettet arbeid og investeringer i
helse, avl, driftsbygninger og fôring. Dette burde være et solid
utgangspunkt for en positiv fremtid for geitenæringa.
Geitebøndene har
investert vesentlig i drift og modernisering av driftsbygg og fôringssystemer
de siste årene. Ny teknologi som for eksempel No Fence legger til
rette for effektiv beitedrift. Dessverre ser man at også nyere fjøs
går ut av produksjon.
Geitebøndene er en
sårbar gruppe, og det er nødvendig å vise politisk vilje til å bevare
og utvikle geitenæringa i Norge. En handlingsplan bør inneholde
en helhetlig gjennomgang av muligheter og utfordringer for næringa,
herunder, men ikke uttømmende: rammevilkår for å stimulere til beitebruk,
kvote- og tilskuddsordninger, markedsføring, produktutvikling, adgang
til dagligvarekjeden, rekruttering, inntekt og arbeidsforhold for
bonden.
Geitenæringa er en
viktig distriktsnæring og kulturbærer i Norge, og det er avgjørende
å sikre geitebøndene en positiv, trygg og forutsigbar fremtid.