Mye tyder på at det kan bli varige endringer av reisevaner og jobbvaner etter pandemien. Derfor er det avgjørende at ikke minst transportsektoren tar høyde for dette i sine trafikkprognoser og dimensjonering av veier, flyplasser osv. Dette dreier seg om viktige avgjørelser med hensyn til både økonomi og miljø.

En undersøkelse gjort av TNS Kantar for NAF nylig, viser at én av tre, 36 pst., svarer at de har endret reisevaner under koronapandemien. I Oslo og omegn har én av to endret på hvordan, eller hvor ofte, de reiser. På landsbasis svarer 14 pst. at de tror de kommer til å endre reisemåte permanent. En undersøkelse utført av Opinion for Gjensidige viser at én av fire nordmenn mener de vil fly mindre etter koronakrisen enn før.

Det samme gjelder internasjonalt. Det internasjonale energibyrået (IEA) rapporterer at koronakrisen har påvirket alle former for transport, inkludert biler, kollektivtrafikk, busser, tog og fly, både nasjonalt og internasjonalt. Ifølge dem var transportaktiviteten på vei globalt 50 pst. lavere i mars 2020 enn månedsgjennomsnittet for 2019. Aktiviteten i kommersiell flytrafikk var nesten 75 pst. lavere i april 2020 sammenlignet med 2019. Det store spørsmålet er selvsagt hvor varige endringene blir.

Det er derfor nødvendig å undersøke hvordan pandemien setter varige spor i reisevaner, og, som en konsekvens, endre samferdselsplanleggingen i tråd med dette. Dette handler både om hverdagens reiser til skole og jobb og lengre pendlerreiser, men også feriereiser og langdistansetransport. Det gjelder alt fra kollektivtrafikk og skalering av riksveier til flytrafikken og mulig minsket behov for større flyplasser, for å nevne noe.

Pandemien gir grunn til å tenke nytt i planleggingen av og behov for transport. Dette bør umiddelbart inkluderes i utviklingsarbeid i samferdselssektoren og er relevant allerede ved behandlingen av Nasjonal transportplan våren 2021.