Et samfunn kjennetegnes av hvilke verdier det er grunnlagt på. Med andre ord har det stor betydning hvilket fokus man har når man tilrettelegger for de svakeste i samfunnet. I en velferdsmodell som den norske er det ønskelig at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig, samtidig som man ønsker best mulig kvalitet i barnehage og skole – det siste ikke minst for å forebygge senere utfordringer som ellers kan oppstå.

Evnen som den enkelte har til å skape en hverdag der vedkommende er i jobb, har bolig og ellers finner seg til rette i samfunnet skal, etter forslagsstillernes syn, vektlegges.

Siden ethvert samfunn vil tjene på at alle bidrar innenfor egne ferdigheter og evner, må det tilrettelegges slik at det er mulig. I dag opplever altfor mange at de faller utenfor og «mislykkes».

Det finnes mange ulike tiltak som er prøvd. Flere gir gode muligheter og motvirker et liv som passiv mottaker av offentlige trygdeordninger. Et av disse er samhandlingsmodellen utviklet i Saltdal kommune mellom bedriftene Vev-Al-Plast og RIBO. Formålet med deres modell er å søke muligheter fremfor å vektlegge begrensningene. I samhandlingsmodellen legger man til grunn skjæringspunktet mellom den enkeltes alder, fysisk og psykisk helse og mulig arbeidsevne. I et samfunn der man ofte måles ut fra hva man bidrar med, mener forslagsstillerne at et forsterket fokus på videre samfunnsaktivitet bør honoreres, fremfor at man godtar at unge mennesker passiviseres.

I NRK-programmet «Helene sjekker inn» fikk seerne innblikk i hvordan Saltdals samhandlingsmodell fungerer. Den bør være overførbar og kunne tas i bruk også andre steder i landet. Det har vært forsket på modellen siden 2011 ved NTNU, og modellen dokumenterer svært gode resultater. Den 3. april 2019 presenterte psykologiprofessor Rundmo ved NTNU en rapport som viste at ca. 50 prosent av ungdommene som har vært en del av modellen, i dag er i arbeid eller i utdanningsløp.

Velferdssamfunnet krever høy arbeidsdeltagelse for å være bærekraftig. For å lykkes må det åpnes for større mangfold i arbeidslivet, der unge mennesker med ulike utfordringer får en reell mulighet til aktiv deltakelse. Både Nav og helsevesenet spiller en vesentlig rolle for å få det til.

I dag finnes det dessverre for mange eksempler på mennesker som opplever å bli kasteballer mellom ulike offentlige systemer, der det kan virke som det handler mer om å begrense eget ansvar enn å bidra til en god løsning.