Regjeringen gjennomfører nå en sammenslåing av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt. Dette er fornuftig for å styrke virkemiddelapparatets samlede evne til aktivt å legge til rette for norske eksportrettede bedrifters mulighet for vekst og utvikling i årene som kommer.

En samling av denne kapasiteten legger grunnlaget for bedre bruk av ressurser og styrking av fagmiljøene. Samtidig åpner dette muligheten for at virkemiddelapparatet kan jobbe enda tettere med de sektorene og enkeltbedriftene de er satt til å betjene.

Store deler av eksportrettet industri som er brukere av GIEK og Eksportkreditt, er lokalisert langs kysten. Dette vises tydelig gjennom at de største brukerne av GIEK og Eksportkreditt er fylkene Møre og Romsdal og Vestland.

Både GIEK og Eksportkreditt bør bestå av tung finansiell kompetanse, med en klar forståelse av utfordringer i næringene de bistår. Det er avgjørende viktig for norsk næringsliv at den nye organiseringen faktisk fungerer og bidrar til ytterligere å forsterke samarbeidet mellom virkemiddelapparatet og det private næringslivet. Dette fordrer likevel ikke en lokalisering i Oslo.

Det vises i den sammenheng til at det rundt flere av eksportnæringene er etablert store og solide fagmiljøer som også innbefatter finansiell kompetanse. Eksempler på dette finner man i den maritime klyngen på Sunnmøre og i shippingmiljøene i og rundt Bergen.

Forslagsstillerne viser i den sammenheng til de statlige retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser, som har som klar intensjon å både forsterke og bygge opp nye kompetansearbeidsplasser utenfor Oslo, og mener et sammenslått GIEK og Eksportkreditt bør etableres i tråd med disse retningslinjene.

Forslagsstillerne mener en lokalisering av hovedkontor og avdelingskontor i Ålesund og Bergen vil være i tråd med føringene som ligger i de statlige retningslinjene. En slik lokalisering vil både sikre nærhet til brukerne, og bidra til styrking av etablerte fagmiljø, en bedre distriktsprofil på statlige arbeidsplasser og styrkede bo- og arbeidsmarkedsregioner. Samtidig er kommunikasjonene mot Oslo og finansmiljøer i andre deler av verden gode. Likeledes er tilgangen på kompetente utdanningsinstitusjoner solid i begge disse byene.

Forslagsstillerne viser videre til at en rekke bedrifter og næringsorganisasjoner som er store brukere av disse tjenestene, selv har foreslått at sammenslåingen av GIEK og Eksportkreditt også benyttes til å flytte arbeidsplassene fra Oslo til vestlandskysten. Dette er en klar indikasjon på at brukerne verken frykter tap av kompetanse eller andre ulemper en utflytting normalt vil kunne medføre.

I sum taler disse argumentene for en utlokalisering av det sammenslåtte GIEK og Eksportkreditt.