Bakgrunn

Forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det trengs en mer kraftfull satsing på kvalifiserte lærere over hele landet. Forslagsstillerne viser til at det viktigste for barns læring er at de møter en kvalifisert lærer med lærerutdanning. Men behovet for flere lærere er økende, og det er flere negative utviklingstrekk som forsterker behovet for et krafttak mot lærermangel.

Blant annet har SSB tidligere vist at Norge vil kunne mangle 5 800 lærere innen 2040. Det er også en stor økning i antallet ukvalifiserte som underviser i skolen siden regjeringen Solberg overtok i 2013. Rundt halvparten av timene med spesialundervisning i grunnskolen utføres av assistenter som ikke er kvalifiserte til å undervise, ifølge rapporten Inkluderende fellesskap for barn og unge fra Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Det er også nedgang i opptaket til lærerutdanningene i år, og tall fra Unit og Samordna opptak viste at utdanningene for grunnskolelærere, både trinn 1–7 og trinn 5–10, samlet sett har en nedgang i søkertallene på 9 prosent, til tross for rekordhøye søkertall til høyere utdanning generelt.

Forslagsstillerne viser til at de rød-grønne partiene gjennom hele stortingsperioden har fremmet mange politiske forslag for å rekruttere og utdanne flere lærere, få flere lærere tilbake til skolen og gi lærere mer tid og tillit til å gjøre jobben, og viser særlig til representantforslag om lærermangel, jf. Innst. 243 S (2017–2018), og representantforslag om nasjonal satsing for flere lærere i skolen, jf. Innst. 158 S (2018–2019). Forslagsstillerne mener at kvalifiserte lærere er spesielt viktig når det innføres nye læreplaner i skolen. Forslagsstillerne er videre bekymret over økningen i antallet ukvalifiserte lærere under regjeringen Solberg, og lærermangelen særlig mange distriktskommuner opplever, og legger her frem en rekke forslag for å sikre elevene kvalifiserte lærere.

Lærermangelen i skolen er økende, og forslagsstillerne mener det er viktigere at alle elever får lærere som er kvalifiserte og har tid til dem, enn å gjøre tiltak som å «avskilte» erfarne lærere, innføre «lærerspesialistordninger» eller å stille stadig snevrere krav for hvem som kan bli lærere. Forslagsstillerne mener at for smale opptakskrav frarøver gode framtidige lærere muligheten til å søke, og mener en bør erstatte det rigide kravet om karakteren fire i matematikk for opptak til grunnskolelærerutdanningen med mer tilpassede opptakskrav, og samtidig starte en nasjonal rekrutteringskampanje for flere kvalifiserte lærere i skole og barnehage, særlig rettet mot menn.

En av konsekvensene av lærermangelen er at annethvert barn som får spesialundervisning, får det av ufaglærte. Dette gjelder også for mange av barna som får spesialpedagogisk hjelp i barnehage. Det er dokumentert av Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging («Nordahl-utvalget»), som viser at halvparten av spesialundervisningen gjennomføres av assistenter. Samtidig er kompetanse hos lærere og andre ansatte i skoleverket helt avgjørende for barn og unges læring og utvikling, og rapporten konkluderer med at den store bruken av assistenter sannsynligvis er en viktig årsak til at tilbudet om spesialundervisning ikke realiserer læringspotensialet til elevene.

En ny undersøkelse utført av Respons Analyse for Utdanningsforbundet viser at 53 prosent av landets lærere har søkt eller har vurdert å søke en annen jobb de siste to årene. Under koronapandemien har enda flere gitt uttrykk for bekymring på arbeidsplassen. Det handler ikke bare om å få flere lærere inn i skolen, men også om å beholde de lærerne som allerede er i skolen. Derfor vil de rød-grønne partiene også innføre en tillitsreform i skolen som sørger for at det totale omfanget av kartlegginger, målinger, rapporteringer og dokumentasjonskrav på nasjonalt og lokalt nivå reduseres. Da får lærerne mer tid til læring og oppfølging av elevene, og deres profesjonelle handlingsrom ivaretas.

En av fem lærere har sluttet i skoleverket, ifølge SSB-analyse 2019/18 om lærerutdannede som forlater og returnerer til læreryrket. Forslagsstillerne mener at veiledningsordningen for nyutdannede lærere må forskriftsfestes og utvides, og at det må forskes mer på tiltak for å sikre flere kvalifiserte lærere i skolen og hvordan de kan stå lenger i jobben.

I tillegg gjør en for dårlig kommuneøkonomi at mange kommuner nå må kutte i tilbudet til barn og unge. Kombinasjonen av en for dårlig kommuneøkonomi og et økende antall ukvalifiserte som underviser i skolen, frykter forslagsstillerne går ut over læringen og oppfølgingen av elevene. Forslagsstillerne vil at alle foreldre skal være trygge på at barna får god oppfølging og undervisning av høy kvalitet, og legger her frem en rekke konkrete tiltak for å rekruttere, utdanne og beholde flere kvalifiserte lærere i norske klasserom.