Bakgrunn
Forslagsstillerne
viser til at Hydro Energi AS (Hydro) har inngått fusjonsavtale med
Lyse Produksjon AS (Lyse) om å etablere et nytt selskap, Lyse Kraft
DA. Avtalen omfatter blant annet Hydros ni kraftverk i Røldal–Suldal-vassdraget
(RSK-anleggene), som har en samlet installert effekt på knappe 630
MW og en samlet produksjon på ca. 3,21 TWh/år. Etter sammenslåingen vil
Hydro dermed eie 25,6 pst. av det nye selskapet, og Lyse vil eie
74,4 pst. Det nye selskapet vil etter dette fylle vilkårene i vannfallrettighetsloven
til offentlig eierskap.
Den 22. oktober 2020
fremsatte Hydro, Lyse og Lyse Kraft DA i fellesskap søknad til Olje-
og energidepartementet (OED) om nødvendige konsesjoner mv. for Lyse Kraft
DA, og søknad om at vilkåret om tidsbegrensning i konsesjonen for
RSK-anleggene omgjøres, jf. vannfallrettighetsloven § 10 og at konsesjonen
ellers videreføres på uendrede vilkår. Dersom Olje- og energidepartementet
tar søknaden om omgjøring til følge, vil det nye selskapet få konsesjon
for RSK-anleggene på evig tid (såkalt tidsubegrenset konsesjon).
Forslagsstillerne
viser til at gjeldende konsesjon for Røldal–Suldalreguleringen ble
gitt i 1962 på 60 år, det vil si med utløp i 2022. Eldre vassdragsreguleringer
medførte større naturinngrep enn yngre utbygginger, med konsesjonsvilkår
uten krav til minstevannføring eller andre miljøforbedrende tiltak,
slik dagens konsesjonspraksis innebærer. Det er et åpenbart behov
for modernisering av vilkårene for så gamle vassdragsreguleringer,
og både vannfallrettighetsloven § 9 og vassdragsreguleringsloven
§ 8 inneholder regler om alminnelig revisjon av konsesjonsvilkårene
etter 30 år.
I konsesjonssøknaden
er det under henvisning til det nye offentlige eierskapet bedt om
omgjøring av konsesjonsvilkåret om tidsbegrensning slik at ny konsesjon blir
tidsubegrenset, i tråd med loven. Det er i tillegg bedt om at «konsesjonen
ellers videreføres på uendrede vilkår». En ny konsesjon som omsøkt,
vil innebære at en modernisering av konsesjonsvilkårene først vil
finne sted om 30 år, det vil si i 2051. Røldal–Suldal-anleggene vil
da være drevet på med grunnlag i konsesjonsvilkår som er 90 år gamle.
Forslagsstillerne er sterkt kritiske til dette i lys av historikken
i Røldal. Forslagsstillerne vil understreke at innbyggerne i området
fortsatt lever under konsekvensene av de betydelige naturinngrepene og
behandlingen av grunneierrettigheter kraftutbyggingen førte med
seg på 1960-tallet.
I forbindelse med
at departementet foreslo forenklinger og lovtekniske oppdateringer
av vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven i 2017,
uttalte departementet følgende om når revisjonsadgangen inntrer
der tidsbegrensede konsesjoner blir omgjort til tidsubegrensede
konsesjoner:
«[F]or konsesjoner
som ikke har vilkår om revisjon bør det, samtidig med omgjøring
av vilkår om varighet, også settes vilkår om revisjon. Revisjonstidspunktet
bør settes som om den opprinnelige konsesjonen ble gitt tidsubegrenset.
Er dette tidspunktet passert bør revisjonstidspunktet settes til
tidspunktet for omgjøringsvedtaket.»
Forslagsstillerne
er kjent med at vertskommunene Ullensvang og Suldal i flere år har
arbeidet for en modernisering av konsesjonsvilkårene i Røldal–Suldal
og for at kommunene ved utløpet av den tidsbegrensede konsesjonen
skulle tildeles næringsfond. Dette har vært praksis for andre vertskommuner
i tilsvarende saker, og forslagsstillerne mener det må stilles som
vilkår også i denne saken. Forslagsstillerne vil understreke at
et viktig prinsipp i norsk energipolitikk må være at berørte parter
hvor naturinngrep finner sted, skal høres og kompenseres av storsamfunnet.
Dette har i liten grad funnet sted i denne saken, og berørte kommuner
vil i denne saken gå glipp av store fremtidige inntekter av hjemfall. Etablering
av et næringsfond vil etter forslagsstillernes syn kunne kompensere
noe for dette. Krav om revisjon ble, slik forslagsstillerne forstår
det, fremmet i oktober 2019, men er enda ikke besvart av konsesjonsmyndigheten.
Anleggene er for lengst nedskrevne, og ved en ny, tidsubegrenset
konsesjon tilføres konsesjonærene Lyse og Hydro store økonomiske
verdier med grunnlag i en evigvarende rett til bruk av kommunenes
kanskje mest verdifulle naturressurser.
Alle tidligere initiativ
er av Hydro blitt skjøvet ut i tid med den begrunnelse at
«(..) en fornyelse
av konsesjoner er å betrakte mer omfattende enn revisjoner av evigvarende
konsesjoner. En fornyelse av konsesjon omfatter også flere tema
enn hva som er mulighetene innen vanndirektivets rammer»
Slik formulerte Hydro
det i sin høringsuttalelse 31. desember 2014 til vannforvaltningsplanene
i Rogaland. Verken Hydro eller konsesjonsmyndighetene har dermed
iverksatt noen gjennomgang av vassdragene med sikte på en modernisering
av konsesjonsvilkårene, til forskjell fra de fleste andre større
vassdragsreguleringer.
Slik forslagsstillerne
ser det haster det med en avklaring av den videre konsesjonsprosessen
for Røldal-Suldal-anleggene. Dette er knyttet like mye til behovet
for en nødvendig modernisering av konsesjonsvilkårene og til vertskommunenes
behov for forutberegnelighet, som til konsesjonssøkers behov for
rask avklaring.