Representantforslag om en nasjonal leselyststrategi
Dette dokument
- Representantforslag 75 S (2020–2021)
- Fra: Mona Fagerås, Karin Andersen og Freddy André Øvstegård
- Sidetall: 2
Tilhører sak
Alt om
Bakgrunn
Den nasjonale lesestrategien Språkløyper ble avsluttet i 2019 og har ikke blitt erstattet med en ny strategi. Norge har hatt nasjonale flerårige leselystsatsinger siden 2003, da strategien Gi rom for lesing ble etablert. Situasjonen for lesing i Norge i dag tilsier at det fortsatt er behov for at det satses på å skape økt leselyst og bedre leseferdigheter. PISA-undersøkelsen fra 2018 viser at én av fem norske 15-åringer leser så dårlig at de vil få problemer i videre utdanning og arbeidsliv. Forslagsstillerne mener det er behov for å utarbeide en ny nasjonal leselyststrategi og sette av midler til dette. Leseevne blant barn og unge er sentralt når man fremover skal bygge Norge som kunnskapsnasjon.
I 2017 ble «falske nyheter» kåret til årets nyord av Språkrådet. I en tid hvor feilaktig informasjon florerer, og falske nyheter får prege samfunnsdebatten, er fokus på lesing avgjørende for å få kompetanse i å skille fakta fra fiksjon. Tall fra PISA-undersøkelsen viser at nærmere 70 pst. av norske elever sliter med å kritisk vurdere en teksts troverdighet. Ved å satse på lesing vil man kunne skape selvstendige individer som kan orientere seg i en stadig mer komplisert verden. At barn og unge lærer å lese og utvikle empati og forståelse, er avgjørende for demokratiet og hvilket samfunn vi vil ha.
Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida tar opp viktigheten av at folk leser. «Leseevne og leselyst er ein nøkkel til danning og refleksjon. Lesing gir innsikt og oversyn. Gjennom lesing aukar evna til forståing og innleving.» En lesestrategi skal skape økt interesse og engasjement for lesing og litteratur blant barn og unge. Målgruppa skal få oppleve lesingens egenverdi, og både lærere, skoler, bibliotekarer og bibliotek må sikres tiltak og verktøy for å kunne gi barn og unge store leseopplevelser.
Skolebibliotekenes rolle
Skolebibliotekene er og skal være en læringsarena i og på tvers av alle fag og et samlingspunkt som formidler litteratur og digitale ressurser uavhengig av lesenivå og funksjonsnivå. PISA-undersøkelser viser at barn og unge som leser mye, men kommer fra hjem uten bøker, presterer bedre enn dem som kommer fra hjem med mange bøker, men som ikke leser på fritiden. Forskning viser at skolen, ved å gi elevene mulighet og tid til å lese selvvalgte bøker på skolen og på fritiden, kan utjevne virkninger av ulik sosial bakgrunn på elevers skoleprestasjoner og lesing.
Dessverre ser man at forskjellene i skolebibliotekene i dag er for store. Mange skoler har ikke eget skolebibliotek, og noen skoler kan dessverre kun tilby nedstøvede kasser med gamle bøker eller stengte rom. Skoleelever har rett og slett svært ulikt tilbud om skolebibliotek i Norge i dag, og dette er et demokratisk problem. Alle barn og unge skal ha like muligheter, og dermed bør alle ha tilbud om skolebibliotek på sin skole.
Det er behov for lokaler slik at skolebibliotekene kan være tilgjengelige og åpne i skoletiden. I tillegg trengs det kompetente skolebibliotekarer med skolebibliotekfaglig kompetanse som har kunnskap om læreplanen og pedagogikk, og som kan finne riktig bok til riktig leser, noe som er sentralt for å skape leselyst.
Folkebibliotek er også en viktig arena for leselyst, fritidslesing og tilgang til litteratur og er et gratis, åpent og inkluderende sted der barn og unge kan oppholde seg.
Nasjonale leselystorganisasjoner
Nasjonale leselystorganisasjoner når bredt ut og er sentrale i å skape leselyst blant barn og unge. En nasjonal lesestrategi bør sikre leselystorganisasjonene stabile, forutsigbare rammevilkår og midler de kan søke på. Forslagsstillerne mener situasjonen for leselystorganisasjonene ikke er stabil slik den er i dag. Lesestimuleringsmidler som forvaltes av Utdanningsdirektoratet, indeksreguleres ikke, og i forslaget til statsbudsjett for 2021 finnes det ikke lenger midler øremerket til lesestimulering. En nasjonal lesestrategi endrer dette. Videre kan leselystorganisasjoner, om de sikres nok midler, tilbys gratis nasjonale leselysttiltak for hele skoleløpet til alle barn og unge.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
-
1. Stortinget ber regjeringen fremme en strategi for lesing som inneholder langsiktige tiltak for å styrke engasjement og interesse for lesing i hele befolkningen. Strategien må inneholde tiltak for å styrke tilgangen på litteratur og legge til rette for lesefremmende tiltak i skole og på arbeidsplassen og andre relevante steder. Den må også inneholde forslag til kompetanseløft for å legge til rette for engasjement og motivasjon for lesing. Strategien må være økonomisk forpliktende og være et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
-
2. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om skolebibliotek, der de kommer med forslag om å pålegge kommunene en plan for skolebibliotek som sikrer at alle barn har jevnlig tilgang, også på egen hånd, til et skolebibliotek med en fagutdannet bibliotekar.
-
3. Stortinget ber regjeringen legge frem en rapport om hvilke tiltak som har best effekt for å øke lesing og lesemotivasjon.
|
Mona Fagerås |
Karin Andersen |
Freddy André Øvstegård |