Behovet for nye umiddelbare tiltak

I en nyhetssak nylig fra NRK uttaler direktør for personmarked i BN Bank, Endre Jo Reite, at han skvatt da regjeringen i november fremstilte bankene som «førstelinjehjelp», og sier

«Regjeringen henviser bedriftene som har et desperat behov til en ordning som ikke treffer. Lånegarantiordningen er til god hjelp for større selskaper med ordnet økonomi.»

Dette stemmer overens med tilbakemelding fra bedriftene – bankene har ikke den rollen finansministeren har forespeilet at de skal spille, å sikre likviditet i en overgangsfase. Dermed treffer ikke det eneste likviditetsvirkemiddelet regjeringen har gått inn for når det gjelder store deler av norsk næringsliv – alle små og mellomstore bedrifter.

Regjeringen har i forbindelse med forslag til ny kompensasjonsordning slått fast at Skatteetaten ikke har kapasitet til å forvalte kompensasjonsordningen på nåværende tidspunkt.

Det betyr at staten må ta i bruk statens egen næringsrettede bank, Innovasjon Norge.

Midlertidig tilskuddsordning forvaltet av Innovasjon Norge

Forslagsstillerne mener at vi har virkemidlene som trengs for å sette i gang et slikt tiltak. Innovasjon Norge er statens egen næringsbank og har allerede ansvar for en rekke låne- og tilskuddsordninger. I tillegg har de tilstedeværelse i hele landet. Innovasjon Norge skulle også i utgangspunktet forvalte kompensasjonsordningen for reiselivet som ble trukket da smitteverntiltakene tilsa at det var behov for en mer generell ordning.

I forslag til økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet, jf. Prop. 52 S (2019–2020), skriver regjeringen følgende i pkt. 2.4:

«I virkemiddelapparatet, og særlig i Innovasjon Norge, er det flere ordninger som tilbyr lån, garantier og kapital til bedrifter. Innovasjon Norge har bred kontakt med næringslivet, kontorer i hele landet og et nært samarbeid med banksektoren. Innovasjon Norge kan også henvise bedrifter til andre deler av virkemiddelapparatet, dersom det er mer aktuelt for å kunne dekke deres behov.

Det er det private kapitalmarkedet som er, og bør være, den viktigste kilden for finansiering av norske bedrifter. Innovasjon Norge er imidlertid et supplement og samarbeider ofte med lokale banker. Innovasjon Norges lavrisikolåneordning, innovasjonslåneordning og garantiordninger vurderes å være de mest aktuelle i en situasjon der bedriftene skulle få midlertidige utfordringer med likviditet.

Regjeringen vil følge utviklingen i forbruket av Innovasjon Norges låne- og garantiordninger. Regjeringen vil be Innovasjon Norge utnytte sitt handlingsrom og sine rammer til å håndtere situasjonen, slik den måtte utvikle seg. Dersom det vurderes å være behov for å justere rammene, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om dette.»

Forslagsstillerne deler regjeringens analyse og mener at Innovasjon Norge kan ta på seg oppgaven med å sikre likviditet til bedrifter som har midlertidige utfordringer med likviditet. Det som finnes av historiske eksempler, tyder også på dette, som regjeringen videre skriver:

«Etter finanskrisen i 2009 ble det gjort en evaluering av Innovasjon Norges rolle i kapitalmarkedet. Denne evalueringen viste at særlig lavrisikolån og innovasjonslåneordningen var godt egnede virkemidler i en kredittkrise.»

Nærmere om forslaget

Det er allerede blitt utarbeidet to lover som skal gi hjemmel for tilskuddsordninger til bedrifter med stort omsetningsfall som følge av koronautbruddet. Lovverket er derfor i stor grad allerede på plass og kan raskt tilpasses en ny midlertidig tilskuddsordning gjennom Innovasjon Norge.

Om behovet for ny endringslov

Forslagsstillerne viser til Innst. 119 L (2020–2021), jf. Prop. 31 L (2020–2021), hvor det foreslås en lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020. Loven bestemmer at Brønnøysundregistrene skal forvalte en ny kompensasjonsordning for tiden etter august 2020.

Regjeringen har imidlertid bekreftet at Brønnøysundregistrene trenger tid til å utvikle ordningen og først vil være klare i januar/februar til å utbetale kompensasjon til bedrifter. Dermed trengs det en ny hjemmel for tilskuddsordning forvaltet av Innovasjon Norge.

Om ny hjemmel

Forslagsstillerne viser til Innst. 232 L (2019–2020) i behandlingen av Prop. 70 LS (2019–2020), hvor det ble vedtatt lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall. Loven er også utgangspunktet for lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020.

Denne loven er ifølge Lovdata fortsatt i kraft og kan brukes. Loven hjemler en tilskuddsordning med virketid for kalendermånedene mars, april og mai 2020. Forslagsstillerne foreslår at dette endres til kalendermånedene desember 2020 og januar og februar 2021 for å sikre nødvendig lovhjemmel for umiddelbart å opprette en tilskuddsordning gjennom Innovasjon Norge. I behandlingen av endringsloven kan departementet foreslå andre nødvendige endringer.