Bakgrunn

Hvert år overfører Norge store pengebeløp til EU gjennom EØS-avtalen. I forslag til statsbudsjett for 2021 er det foreslått en bevilgning til EØS-midler på nesten 6 mrd. kroner. Det reelle forbruket av midlene for 2019 var om lag fire ganger mindre enn det regjeringen vil bevilge til EU i 2021.

Forslagsstillerne ønsker å bidra til sosial og økonomisk utvikling i land som trenger det, både globalt og i våre nærområder, og viser til at Senterpartiet mener det er viktig å sette av økonomiske midler til internasjonal bistand. Forslagsstillerne er imidlertid av den oppfatning at ordningen med EØS-midler har kommet ut av proporsjoner, og at for store mengder av norske skattepenger brukes på ukritisk pengestøtte til EU. Forslagsstillerne viser eksempelvis til at Polen i flere år var det enkeltlandet i verden som mottok mest økonomisk støtte fra Norge, videre til at Polen i dag er største mottakerland og har mottatt 809,3 mill. kroner euro i EØS-midler i perioden 2014–2021.

I perioden 2014–2021 har EØS-midlene utgjort 2,8 mrd. euro. Norge står for 97,7 pst. av dette, mens Island og Liechtenstein bidrar med henholdsvis 1,6 pst. og 0,7 pst. Midlene er inndelt i to finansieringsordninger. I tillegg til en felles ordning med EFTA-landene Island og Liechtenstein har Norge en egen finansieringsordning. Fellesordningen for EFTA-landene utgjør om lag 1,55 mrd. euro, hvorav Norge bidrar med 94,4 pst. som sin relative andel. På toppen av dette kommer den særnorske ordningen som utgjør om lag 1,25 mrd. euro i støtte utelukkende finansiert av Norge.

Størrelsen på bidragene avgjøres i forhandlinger mellom Norge og EU. Utenriksministeren har varslet at nye forhandlinger med EU om midlene snart vil komme i gang som en følge av at inneværende periode utløper i 2021. Forslagsstillerne mener regjeringen må gå inn i forhandlingene med et klart krav om å kutte i pengestøtten til EU gjennom EØS-midlene.