Bakgrunn

En rekke foreldre blir forhindret/nektet samvær med sine barn etter samlivsbrudd, til tross for at de har samværsrett. Slik samværssabotasje er i strid med barnets rett til å se begge foreldre, og i strid med foreldres rett til å se sine barn. Ofte er samværssabotasje et resultat av en underliggende konflikt mellom foreldrene. Det står i barneloven at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om foreldrene bor hver for seg. Foreldrene har gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt. Dette betyr blant annet at bostedsforelderen har plikt til å oppmuntre og legge til rette for samvær med den andre forelderen. Allikevel forekommer det samværssabotasje.

Ved unnlatt oppfyllelse av fastsatt samvær, kan samværsforelder be domstolen om tvangsfullbyrdelse av samværsavgjørelsen ved tvangsbot. Domstolen skal fastsette tvangsbot med mindre oppfyllelse av samværsretten er «umulig». Tingretten kan fastsette en stående bot som for en viss tid skal gjelde hver gang samværsretten ikke blir respektert. Mye tyder på at slik tvangsbot blir fastsatt veldig sjeldent.

Det er regler om mekling i disse sakene. Det er et mål at dette skal redusere konfliktnivået og forebygge hindring av samvær, samtidig som det gir grunnlag for god dialog mellom foreldrene. Mye tyder på at det i en rekke saker er liten vilje til å delta i mekling, fra den parten som driver samværssabotasje.

Store konflikter mellom foreldre kan ha alvorlige konsekvenser for barn. Det er viktig å sikre at foreldre med høyt konfliktnivå får hjelp til å redusere konfliktnivået og bedre samarbeidet om å gi barna best mulig foreldrekontakt. Dette vil bidra til å likestille foreldrene som omsorgspersoner for barna og forebygge samværssabotasje. Familieverntjenestenes tilbud om mekling, hjelp til bedre foreldresamarbeid og samtalegrupper, er viktige tilbud til familier med høyt konfliktnivå. Å hjelpe flere foreldre til å komme fram til gode avtaler om barna etter samlivsbrudd og bedre foreldresamarbeidet, er forebyggende og vil hindre at konflikter utvikler seg, med de skadevirkninger det har for barna.

Det må aldri bli slik at noen av partene skal ha økonomiske insentiv i saker om samværssabotasje. Ofte fører samværssabotasje til at bidragspliktige får økt bidragsplikten sin. Det er urimelig, og oppfattes som om den som driver sabotasjen påfører den andre en dobbel straff eller byrde. Ikke bare blir man frarøvet tid med barnet, men må også betale mer.