Bakgrunn
Kjernen i barnehageforliket
var full barnehagedekning, men forliket ga også de private barnehagene
større driftstilskudd og etter hvert fullfinansiering av driften. Seinere
har det vist seg at dette ble en storstilt åpning for profittuttak
fra barnehagene. Utbyggingen av barnehagesektoren med mål om barnehageplass
til alle som ønsker det, er finansiert av det offentlige.
«Det er dermed store verdier bygd opp
med offentlige tilskudd og foreldrebetaling som potensielt kan realiseres
og tas ut av barnehagene ved salg»,
står det i regjeringens forslag til endringer
i barnehageloven som har vært på offentlig høring.
Kommunene solgte barnehagetomter
til omtrent 65 pst. av markedspris til private eiere. I noen tilfeller har
de kommersielle aktørene fått tomter gratis av kommunene. Noen kommuner
hadde tatt regler om forkjøpsrett inn i kontrakten om overføring
av barnehagetomtene da de ga bort barnehager gratis eller billig. Kommunal
forkjøpsrett i kontraktene var en fremgangsmåte for å gjøre spekulasjon
og videresalg mindre lukrativt. Forkjøpsretten skulle også sikre
bedre demokratisk kontroll over fast eiendom som selges med velferdstilbud
som formål for bruken.
I 2019 solgte eiere
av det kommersielle selskapet Norlandia barnehager til en verdi
av over seks milliarder kroner. En gjennomgang Klassekampen har
gjort, viser at i minst 17 av barenehageeiendommene hadde kommunen
forkjøpsrett som en del av avtalen da de solgte tomtene billig til
det kommersielle selskapet. Men til tross for kontraktsfestet forkjøpsrett
ble kommunen aldri varslet om salgene. Forslagsstiller ser alvorlig
på at fellesskapets midler som er overført til underpris med det
formål å tjene samfunnet, blir gjort om til spekulasjonsobjekter.
Forslagsstiller ber derfor om at eiere av kommersielle barnehager
eller andre som omgår kommunens forkjøpsrett, møter rettslige konsekvenser.
Forslagsstiller viser
til at kommersielle aktører innen velferdstjenestene ofte ikke møter
andre konsekvenser enn å betale tilbake de pengene de urettmessig har
tatt fra velferdstjenestene, eller at de mister kontrakten. Forslagsstiller
minner om skandalen ved Norlandias institusjon i Moss, der en person
fikk fluelarver i såret sitt. Det er først etter at saken ble avdekket
i media, Norlandia valgte å melde fra om forholdene til kommunen og
tilsynsmyndighetene, hele ti måneder etter at de alvorlige avvikene
fant sted. Det kommersielle selskapet oppfylte ikke kommunens krav
til kompetanse ved bemanningen. Et annet eksempel er da det ble
avdekket at Akademiet, det største kommersielle skolekonsernet i Norge,
tok penger som var bevilget til utdanning av elever, til privat
berikelse. Lovbruddene som ble avdekket, resulterte i krav om tilbakebetaling,
men de mistet ikke statsstøtten.
Forslagsstiller viser
til at Rødt jobber for at selskaper med kommersielt formål for sin
drift ikke skal drive velferdstjenester. Men så lenge det finnes
kommersielle aktører i velferden, må brudd på lover, regler og kontrakter møtes
med tydeligere sanksjoner. Brudd på EUs nye personvernsforordning,
gjerne kalt GDPR, kan gi bøter på opptil fire prosent av selskapers
omsetning, alternativt opptil 20 mill. euro. Forslagsstiller mener
det bør vurderes ileggelse av slike bøter når det blir avdekket brudd
som kommersielle aktører står bak.