Konvensjonens
rettslige stilling
Norge har ratifisert
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
(CRPD). Den er likevel ikke inkorporert i menneskerettsloven, slik
flere andre menneskerettighetskonvensjoner er. Dette er med på å
gjøre likestillingskampen for mennesker med nedsatt funksjonsevne
vanskeligere. Norge har heller ikke ratifisert tilleggsprotokollen
til konvensjonen, noe som fører til at enkeltpersoner ikke kan klage til
FN ved mulige brudd på retten til likestilling på grunn av nedsatt
funksjonsevne. En slik klage vil etter en ratifisering kunne settes
frem etter at alle rettsinstanser i Norge er prøvd. Ved ikke å inkorporere
konvensjonen i menneskerettsloven, eller ratifisere tilleggsprotokollen,
signaliserer regjeringen at funksjonshemmedes likestilling ikke
tas like alvorlig som diskriminering av andre grupper i samfunnet.
En slik unnlatelse tar heller ikke i betraktning at det kan være
særlige grunner til at nettopp funksjonshemmede trenger en slik
individuell klageordning både i Norge og i andre land. Det er 95 land
som har ratifisert tilleggsprotokollen, 28 land har undertegnet
den, og 75 land, deriblant Norge, har hverken ratifisert eller undertegnet
tilleggsprotokollen. Sverige, Finland og Danmark alle har ratifisert
tilleggsprotokollen.
Norge har forpliktet
seg på FNs 17 bærekraftsmål. Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene
er at ingen skal utelates (Leaving no one behind). De
mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempler på ekskluderte
grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske
og religiøse minoriteter, jenter og urfolk. Bærekraftsmålene må
legges til grunn for politikkutforming også for mennesker med nedsatt
funksjonsevne. For å oppnå samme rettsstilling og med nødvendige
klageordninger som andre grupper har, er det nødvendig at Norge
inkorporerer CRPD i menneskerettsloven og ratifiserer tilleggsprotokollen.