Bakgrunn
På sensommeren 2020
kunne man være vitne til dramatiske demonstrasjoner både i Oslo
og i Bergen. Blant annet måtte 29 personer pågripes under og etter motdemonstrasjonen
mot Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) utenfor Stortinget den
29. august, hvorav flere var mindreårige. Tre av politiets biler
ble angrepet av folkemengden, og folk hamret på rutene og kastet stoler,
flasker, jernstenger, blikkbokser, egg og stein på bilene. Folk
klatret også opp på taket av politibilene.
Etter hvert ble det
så mye massiv kasting med stein og jernstenger mot politiet at de
av hensyn til både tredjepersoner, de som ytret seg, og eget personell
så seg nødt til å avbryte demonstrasjonen. Politiets innsatsleder
kunne fortelle om en dramatisk situasjon og at folk også etter demonstrasjonen
fortsatte å bedrive skadeverk og stanse trafikken. I tillegg ble
en person angrepet.
Også i Bergen ble
demonstrasjonen dramatisk. I alt 15 personer ble pågrepet etter
SIAN-demonstrasjonen den 22. august, og flere titalls unge mennesker
samlet seg utenfor politihuset, der politiets mannskaper måtte ta
oppstilling med skjold.
Politiets innsatsleder
kunne fortelle at SIAN hadde meldt fra om markeringen sin på forhånd
og fått tillatelse til å gjennomføre den i tre timer. Et stykke
ut i demonstrasjonen valgte imidlertid en gruppe ungdommer å forsere
gjerdene og gå til angrep på SIAN, hvorpå en person ble skadet.
Siden vendte de sin aggresjon mot politiet og kastet både stein
og egg. Også i Bergen gikk motdemonstrantene til angrep på politiets
kjøretøy.
Hendelsene under
demonstrasjonene både i Oslo og Bergen vitner om oppførsel og vold
mot politiet som er totalt uakseptabel. Det kan ikke under noen
omstendighet tolereres angrep mot politiet, ei heller handlinger
som hindrer dem i å utøve sitt samfunnsoppdrag – i dette tilfellet
sikring av ytringsfriheten.
Den type atferd mot
politiet som man ble vitne til under demonstrasjonene i Oslo og
Bergen, skal ikke forekomme i et demokrati. Politiet skal sikre
trygghet, lov og orden, og det kan ikke under noen omstendighet aksepteres
handlinger som hindrer politiet i å utøve myndighet på vegne av
staten på en forsvarlig og tilstrekkelig måte. Derfor må slike handlinger
slås ned på og straffes hardt.
Dersom angrep mot
politiet tiltar uten tydelige konsekvenser, vil det bryte ned respekten
for politiet og medføre en gradvis aksept av vold som politisk virkemiddel.
En slik utvikling vil representere et alvorlig samfunnsproblem og
være en trussel mot vårt demokrati. Dette er en utvikling som også
foregår i andre vestlige demokratier, mest tydelig i USA, der politiets
tillit i befolkningen forvitrer. En slik situasjon kan ikke under noen
omstendighet tillates at vokser frem i Norge.
Norsk politi er i
verdensklasse. Dessverre ser man imidlertid allerede i dag at politiet
opplever stadig mindre respekt fra unge. Tillitsvalgte i politiet
forteller om en økning i antallet ungdommer som er aggressive, truende
og ikke følger politiets instrukser. Denne utviklingen må stoppes.
Skal man klare det, kreves en generell heving av straffenivået for
forbrytelser rettet mot politiet, slik at de alvorligste tilfellene
kan straffes tilstrekkelig hardt. Da er det nødvendig med høyere
maksimumsstraffer både for vold, trusler og skadeverk rettet mot politiet,
og for handlinger som hindrer politiets arbeid.