Bakgrunn
Forslagsstillerne
viser til det økende engasjementet mot utbygging av vindkraft på
land. Mange steder i landet pekes det på at forutsetningene endres
fra konsesjon blir gitt, til bygging skjer. Dette gjelder særlig
teknologiutvikling og endring i arealbruk. Forslagsstillerne har
stor forståelse for at det blir reaksjoner der det er lagt til rette
for utbygging lokalt, og det så uten videre bygges vindturbiner
opp mot 100 meter høyere enn forventet gjennom konsesjonsprosessen.
Forslagsstillerne er ikke prinsipielt motstandere av vindkraft på land.
Imidlertid ønsker Senterpartiet lokalt forankret utbygging som ivaretar
landskap og naturkvaliteter, tar hensyn til eksisterende næringer
og bidrar med inntekter til berørte lokalsamfunn.
Forslagsstillerne vil peke på
at den utbyggingen av vindkraft som skjer nå, har sin bakgrunn blant
annet i den kraftsituasjonen og dårlige forsyningssikkerheten som
preget deler av Norge for om lag 10 år siden. Denne situasjonen
er siden det endret, og det er nå i større grad forpliktelsene knyttet
til nasjonale klimamål og behovet for økt grønn kraftproduksjon
som kan begrunne utbygging av vindkraft på land.
Forslagsstillerne
viser til tidligere forslag fra Senterpartiet om at utbygging av
vindkraft på land må være i tråd med lokale ønsker og kommunestyrevedtak,
og at det må sikres nasjonalt eierskap.
Forslagsstillerne
mener det viser seg i praksis nå at utbygging med tilhørende konsesjonsprosess
for vindkraft på land ikke er tilstrekkelig regulert gjennom norsk
lovverk. Med bakgrunn i at man benytter seg av en allmenn ressurs
som geografiske områder er, i stor grad natur, og at stadig flere
av vindkraftverkene kjøpes opp av utenlandske interesser, er det
behov for en helhetlig gjennomgang av rammeverket på dette området.
Forslagsstillerne
viser til at Senterpartiet tidligere har foreslått at vedtak om
utbygging av vindkraft må være i tråd med lokale ønsker og kommunestyrevedtak, og
at konsesjon ikke kan gis i strid med kommunestyrevedtak. Forslagsstillerne
mener at den økende motstanden mot utbygging av vindkraft flere
steder viser at det ikke er nok å gi kommunene vetorett ved konsesjonsbehandlingen.
Forslagsstillerne ser at kommunene trenger sterkere og mer forutsigbare
virkemidler, særlig når det gjelder å bremse arealbruken i områder
som har åpenbare naturverdier. Forslagsstillerne mener det er gode
grunner for å hjemle arealbruken knyttet til vindkraft på land i
plan- og bygningsloven med kommunestyret som reguleringsmyndighet,
til forskjell fra i dag hvor dette er regulert gjennom energiloven.
Teknologiutviklingen
har vært betydelig på vindkraft de siste årene. Forslagsstillerne
er prinsipielt enig i at nyeste teknologi bør legges til grunn ved
utbygging av vindkraft, men dette innebærer samtidig at inngrepet
i natur og installasjonen i seg selv blir av en helt annen karakter
enn det som var forutsatt ved behandling av konsesjonssøknaden.
Forslagsstillerne mener derfor at det må følge av dette at kommunene
får en mulighet til å behandle saken på nytt og ta stilling til
endrede forutsetninger før utbygging begynner.
Forslagsstillerne
mener en helhetlig gjennomgang av konsesjonssystemet for vindkraft
på land må ta stilling til og presentere en tydelig løsning på disse
spørsmålene. Saken reiser viktige spørsmål knyttet til lokaldemokrati,
natur- og miljøverdier, men også eierskap til norsk kraft.
Forslagsstillerne
viser til at Senterpartiet tidligere har pekt på at det i tråd med
langvarig norsk tradisjon for naturressursutnyttelse er behov for
å innføre et skatteregime for vindkraftsektoren som både sikrer
Norge en andel av den verdiskapingen som landets naturressurser
gir opphav til, og som sikrer naturressurskommunene sin rettmessige
andel.