Bakgrunn

Metoo har vært en revolusjon. Et etterlengtet flomlys har falt over maktmisbruk som har hindret kvinners frihet og muligheter i arbeidslivet, utdanning, kulturlivet og i politikken. Normer og holdninger har endret seg.

Når metoo-bevegelsen en gang for alle har slått fast at seksuell trakassering er et samfunnsproblem, så må det også møtes med tiltak på samfunnsnivå. Likevel har den politiske handlingen mot seksuell trakassering i stor grad uteblitt.

Et hinder for den videre politiske kampen mot seksuell trakassering er manglende systematisk kunnskap og forskning. Kartlegginger viser at kunnskapsgrunnlaget om seksuell trakassering i Norge er magert. Det er behov for både mer kunnskap og anbefalinger om hva som kan gjøres for å bekjempe seksuell trakassering. Dette gjelder for eksempel hvordan HMS-arbeidet bør forebygge seksuell trakassering på arbeidsplassene, hvordan gjøre det enklere å varsle, og hvordan midlertidighet og svakt sikkerhetsnett kan gjøre de som rammes, sårbare.

I 2019 hadde den store likestillingsutredningen fra Skjeie-utvalget tiårsjubileum. Skjeie-utvalget ga oss kunnskapen og redskapene vi trengte i politikken for å føre likestillingskampen videre med fornyet styrke. Nå er det på tide å løfte den systematiske innsatsen mot seksuell trakassering på samme måte. Skjeie-utvalget konkluderte slik i 2012:

«17.3.4.1 Omfangsundersøkelser: Seksuell trakassering og voldtekt

Utvalget har i utredningen påpekt store mangler ved kunnskapsgrunnlaget om vold og trakassering. Det mangler nasjonale omfangsundersøkelser både når det gjelder seksuell trakassering blant barn og unge, og når det gjelder omfang av voldtekt. Det vil si at vi mangler grunnleggende kunnskap om utsatthet på avgjørende viktige sårbarhetsfelt hva gjelder barn og unge mennesker. Dette er forhold som også er påpekt av FNs kvinnediskrimineringskomité. Det mangler kunnskap om forholdet mellom faktisk forekomst av trakassering og overgrep, og de saker som når rettsapparat og hjelpeapparat. Dette er i seg selv et problem for politikkutvikling på feltet.»

Siden den gang har metoo-bevegelsen forandret mye. Man vet en del om seksuell trakassering, som at det handler om maktulikhet og utnytting. Man vet hvor hardt det rammer. Men det trengs en grundig kartlegging av hvor mye seksuell trakassering som foregår, og hvordan og hvorfor det skjer, i alle deler av samfunnet. Hva er likhetene og ulikhetene i forskjellige yrker, på skolene og i organisasjonslivet? Fungerer seksuell trakassering ulikt i ulike deler av samfunnet? Hvordan kan seksuell trakassering møtes mest effektivt? Derfor bør det gjennomføres en norsk offentlig utredning om seksuell trakassering i alle samfunnsområder og sektorer.

Et slikt kunnskapsgrunnlag og anbefalinger til tiltak vil gjøre oss bedre i stand til å bekjempe seksuell trakassering i hele samfunnet. Likestillingskampen opp gjennom historien har vist at samfunnet både trenger kvinnebevegelsens krav, utålmodige politikere og også kunnskapen om hvordan man kan gå fram.