Bakgrunn
Metoo har vært en
revolusjon. Et etterlengtet flomlys har falt over maktmisbruk som
har hindret kvinners frihet og muligheter i arbeidslivet, utdanning, kulturlivet
og i politikken. Normer og holdninger har endret seg.
Når metoo-bevegelsen
en gang for alle har slått fast at seksuell trakassering er et samfunnsproblem,
så må det også møtes med tiltak på samfunnsnivå. Likevel har den
politiske handlingen mot seksuell trakassering i stor grad uteblitt.
Et hinder for den
videre politiske kampen mot seksuell trakassering er manglende systematisk
kunnskap og forskning. Kartlegginger viser at kunnskapsgrunnlaget
om seksuell trakassering i Norge er magert. Det er behov for både
mer kunnskap og anbefalinger om hva som kan gjøres for å bekjempe
seksuell trakassering. Dette gjelder for eksempel hvordan HMS-arbeidet
bør forebygge seksuell trakassering på arbeidsplassene, hvordan
gjøre det enklere å varsle, og hvordan midlertidighet og svakt sikkerhetsnett
kan gjøre de som rammes, sårbare.
I 2019 hadde den
store likestillingsutredningen fra Skjeie-utvalget tiårsjubileum.
Skjeie-utvalget ga oss kunnskapen og redskapene vi trengte i politikken
for å føre likestillingskampen videre med fornyet styrke. Nå er
det på tide å løfte den systematiske innsatsen mot seksuell trakassering
på samme måte. Skjeie-utvalget konkluderte slik i 2012:
«17.3.4.1
Omfangsundersøkelser: Seksuell trakassering og voldtekt
Utvalget har i utredningen
påpekt store mangler ved kunnskapsgrunnlaget om vold og trakassering.
Det mangler nasjonale omfangsundersøkelser både når det gjelder
seksuell trakassering blant barn og unge, og når det gjelder omfang
av voldtekt. Det vil si at vi mangler grunnleggende kunnskap om
utsatthet på avgjørende viktige sårbarhetsfelt hva gjelder barn
og unge mennesker. Dette er forhold som også er påpekt av FNs kvinnediskrimineringskomité.
Det mangler kunnskap om forholdet mellom faktisk forekomst av trakassering
og overgrep, og de saker som når rettsapparat og hjelpeapparat.
Dette er i seg selv et problem for politikkutvikling på feltet.»
Siden den gang har
metoo-bevegelsen forandret mye. Man vet en del om seksuell trakassering,
som at det handler om maktulikhet og utnytting. Man vet hvor hardt
det rammer. Men det trengs en grundig kartlegging av hvor mye seksuell
trakassering som foregår, og hvordan og hvorfor det skjer, i alle
deler av samfunnet. Hva er likhetene og ulikhetene i forskjellige
yrker, på skolene og i organisasjonslivet? Fungerer seksuell trakassering
ulikt i ulike deler av samfunnet? Hvordan kan seksuell trakassering
møtes mest effektivt? Derfor bør det gjennomføres en norsk offentlig
utredning om seksuell trakassering i alle samfunnsområder og sektorer.
Et slikt kunnskapsgrunnlag
og anbefalinger til tiltak vil gjøre oss bedre i stand til å bekjempe
seksuell trakassering i hele samfunnet. Likestillingskampen opp
gjennom historien har vist at samfunnet både trenger kvinnebevegelsens
krav, utålmodige politikere og også kunnskapen om hvordan man kan
gå fram.