Varslingssystem
og tvangstiltak ved fare for liv og helse
Ein SINTEF-rapport
frå 2017 viste at berre fire av ti kommunar rapporterte at det var
etablert rutinar for at sjukehuset varsla kommunen når pasientar
blei utskrivne etter å ha vore innlagt for sjølvmordsforsøk, eller
ved mistanke om sjølvmordsforsøk. Berre fire av ti kommunar svara
at dei har etablert rutinar internt i kommunen for oppfølging etter
sjølvmordsforsøk, og berre to av ti kommunar har etablert rutinar
for oppfølging etter overdose.
Rusforskarar har
lenge tatt til orde for at det er behov for å utvikle eit informasjons-
og varslingssystem som kan brukast mellom etatar når liv og helse
står på spel. Det er behov for eit slikt system for å betre kommunikasjonen
og varslinga til dømes mellom spesialisthelsetenesta, fastlegar
og andre kommunale helsetenester, rus- og sosialtenestene, politi,
ambulanse og legevakt m.m. Allereie i overdoserapporten frå 2011
stod det at ein av dei store utfordringane synes å vere eit fragmentert
tiltaksapparat der kommunikasjonen mellom dei ulike aktørane ikkje
fungerer godt nok. Forslagsstillarane meiner det er på høg tid å
utarbeide eit slikt informasjons- og varslingssystem som kan brukast
mellom etatar spesielt i krisesituasjonar når det er fare for liv
og helse.
Det er eit gjennomgåande
problem at personar med alvorleg rus- og psykisk liding ikkje klarar
å ta imot tenestetilbod eller behandling som blir tilbydd. Helse- og
omsorgstjenestloven § 10-2 gir moglegheit for tilbakehalding med
tvang i inntil tre månader i eigna døgninstitusjon dersom ein person
er i ferd med å ruse seg på ein slik måte at liv og helse blir sett
i kritisk fare. Slik tvangsbehandling burde i enkelte tilfelle vore
brukt meir enn tilfelle er i dag. Forslagsstillarane meiner at det er
viktig at regjeringas oppfølging av NOU 2019:14, Tvangsbegrensningsloven
– Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i
helse- og omsorgstjenesten, vidarefører og tydeleggjer denne moglegheita for
pasientar med ei alvorleg rusliding.