Bakgrunn

Ved siden av de helsemessige og økonomiske utfordringene covid-19-pandemien fører med seg, viser en nylig utgitt rapport fra Europol, «Pandemic profiteering: How criminals exploit the Covid-19 crisis», at kriminalitetsbildet endrer seg, både i karakter og volum, under krisen vi nå står i.

Kriminelle har raskt tilpasset og utviklet sine metoder for hvordan de opererer.

Både i Norge og i EU er det flere eksempler som illustrerer dette.

I Norge har vi alt sett at arbeidslivskriminaliteten endrer seg, der eksempelvis enkelte bedrifter nå misbruker permitteringsordningene ved å melde inn permitteringer, men likevel be sine ansatte møte på jobb, på «dugnad».

Forslagsstillerne understreker at det er grunn til å tro at de fleste bedrifter er seriøse og vil bruke krisepakkene i tråd med Stortingets intensjoner, men vi må sikre at kriminelle kriseprofitører blir tatt.

I tillegg til arbeidslivskriminalitet er det grunn til å rope varsko også om annen kriminalitet, som nå øker.

Rapporten fra Europol viser at flere land rapporterer om økt cyberkriminalitet, gjennom et økt antall ID-tyverier, digitale innbrudd i bedrifter og helseinstitusjoner, virus, falske fakturaer og overgrep mot barn.

Det er videre rapportert om et betydelig økt omfang av svindelforsøk ved at det markedsføres og selges varer som enten ikke finnes, eller ikke er lovlige, både til privatpersoner og bedrifter. Særlig synes det å gjelde medisinsk utstyr som munnbind, desinfeksjonsmidler og annet, som mange nå forsøker å skaffe seg i frykt for å bli smittet.

Det er også meldt om bruk av falsk identitet der en oppgir å være fra myndighetene eller helsepersonell for å selge tester for korona.

Rapporten forteller videre om økt uro for at menneskesmugling skal øke i skyggen av pandemien.

Forslagsstillerne mener innsatsen mot både arbeidslivskriminalitet og annen kriminalitet vi nå ser øker i volum, må økes gjennom tilstrekkelige ressurser og nye virkemidler.

Virkemidlene som er aktuelle, kan blant annet være at relevant registerinformasjon kan benyttes på tvers av offentlige etater for å jobbe forebyggende og målrettet. Eksempelvis kan det være nødvendig å hente ut informasjon om hvilke bedrifter som har varslet permitteringer, og hvilke ansatte det gjelder, og på den måten gi a-krimsentrene nødvendig informasjon for å planlegge og avdekke brudd på permitteringsregelverket, som i dag ikke er mulig av hensyn til taushetsplikt. En slik informasjonsdeling kan hjemles i egen lov og benyttes som generalfullmakt ved behov.