Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Fra 1. januar 2020 trådte regionreformen i kraft. Regionreformen har vært en tidkrevende prosess som har kostet mye samt vært gjenstand for omfattende debatt og mange omkamper. Forslagsstillerne mener reversering ikke er fornuftig bruk av skattebetalernes penger. En reversering vil føre med seg økte kostnader ut over det sammenslåingen allerede har kostet. Forslagsstillerne mener den beste løsningen er to forvaltningsnivåer, med stat og kommune.
Det er ingen tvil om at fylkeskommunen oppfattes og oppleves som unødvendig både av politikere og innbyggere. Forslagsstillerne mener pengesløseriet må stanses. Overføring av fylkeskommunens oppgaver vil bringe tjenestene nærmere folk og vil spare store summer i overskuelig fremtid. På skriftlig spørsmål fra representanten Kari Kjønaas Kjos om kostnader og konsekvenser av å reversere regionreformen svarer kommunal- og moderniseringsministeren følgende (Dokument nr. 15:774 (2019–2020):
«Færre fylkeskommuner vil på lengre sikt kunne føre til færre ansatte i administrative stillinger, færre heltidspolitikere på regionalt nivå og mer ressurser til tjenester som kommer innbyggere og næringsliv til gode.»
I rådmannsundersøkelsen som Kommunal Rapport gjennomførte i 2013, mente 44 prosent at hele forvaltningsleddet burde blitt fjernet. Det er lite som tyder på at troen på fylkeskommunen som et nødvendig forvaltningsnivå har økt etter dette. En undersøkelse fra Norstat som ABC Nyheter presenterte høsten 2019 da fylkeskommunene var i fokus gjennom fylkestingsvalg og regionreform, viste at bare 31 prosent mente nivået hadde en rolle å spille.
Stadig oftere opplever man at det oppstår diskusjoner mellom forvaltningsnivåene om ansvaret for en situasjon. Veivedlikehold er et eksempel der innbyggerne opplever at fylkesveinettet er i dårlig forfatning. I senere tid er fergepriser på fylkesfergene blitt et aktualisert tema. Da oppstår situasjonen der fylkespolitikerne prioriterer dette ned og krever overføringer fra staten for å dekke over manglende egne prioriteringer. Innbyggerne hadde vært mer tjent med at ansvaret for å prioritere og finansiere tjenestekjøp hadde vært gjort av to nivåer med kommune og stat fremfor tre som i dag.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber regjeringen iverksette en prosess for å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå.
|
Helge André Njåstad |
Jon Engen-Helgheim |
Kari Kjønaas Kjos |
|
Åshild Bruun-Gundersen |
Erlend Wiborg |
Hans Andreas Limi |
|
Silje Hjemdal |
Tor André Johnsen |
Bård Hoksrud |
|
|
Bengt Rune Strifeldt |
|