12. februar 2019
inngikk domstolslederne og de tillitsvalgte i Parat en intensjonsavtale
om sammenslåing av Fredrikstad tingrett, Halden tingrett, Moss tingrett
og Sarpsborg tingrett.
I 2016 vedtok styret
i Domstoladministrasjonen at felles ledelse skulle vurderes ved
enhver ledig domstollederstilling. I stedet for å lyse ut sorenskriverembetet konstitueres
én som allerede innehar funksjonen ved en annen domstol. I praksis
er det nærmest automatikk i at felles ledelse blir besluttet i de
tilfellene der en sorenskriver avgår fra sin stilling ved pensjon
eller på annen måte. Dette skjedde blant annet ved Halden tingrett
i 2018, da Domstoladministrasjonen besluttet felles ledelse mellom
Halden og Fredrikstad. Sorenskriveren for Fredrikstad tingrett ble
ansatt som sorenskriver også for Halden tingrett, til tross for
stor motstand fra de ansatte i Halden og lokalsamfunnet. Sorenskriveren
ved Fredrikstad tingrett er en lenge uttalt tilhenger av sammenslåinger
av tingrettene i Østfold.
Også i 2015 vurderte
Domstoladministrasjonen at en sammenslåing av tingrettene i Østfold
var aktuelt. Dette ble den gang skrinlagt etter stort politisk press gjennom
flertallsmerknader i Innst. 6 S (2015–2016). Flertallet, Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, skrev blant
annet:
«Flertallet har likevel
ingen intensjon om å gjennomføre flere sammenslåinger nå, og peker
blant annet på at det kommer en påtalereform som vil kunne få betydning
for domstolstrukturen. Flertallet peker videre på at hensyn til
rettssikkerhet, fagmiljø og rekruttering er vesentlige faktorer
som kan påvirke fremtidens tingrettsstruktur. Dersom man lokalt
ønsker endringer i strukturen, må det gjennomføres en prosess der
det er gode diskusjoner og prosesser lokalt knyttet til sammenslåinger.»
Forslagsstillerne
kan ikke se at slike gode diskusjoner og prosesser har funnet sted
i Østfold.
Beslutningen om felles
ledelse ved tingrettene i Halden og Fredrikstad føyer seg inn i
et mønster hvor Domstoladministrasjonen ikke håndterer beslutninger
om felles ledelse ut fra vilkåret «særlige tilfeller» og et prinsipp
om at hjemmelen skal være en unntaksregel (presisert av daværende
statsråd Anders Anundsen i stortingsdebatt i forbindelse med Innst.
159 S (2015–2016) og gjentatt av samme statsråd i svar på det skriftlige
spørsmålet i Dokument nr. 15:277 (2016–2017)).
Domstoladministrasjonens
praksis synes nå heller å være basert på et pensjons- og tilfeldighetsprinsipp. Når
det til enhver tid er de domstolene med sorenskrivere som avgår
fra sin stilling, som får felles ledelse, blir det også svært tilfeldig
hvilke domstoler som legges under felles ledelse. I Østfold illustreres
dette med at det ikke ble vurdert hvorvidt Halden skulle underlegges Sarpsborg
eller Fredrikstad. Sett i et geografisk perspektiv kan det synes
som om innføringen av felles ledelse mellom Fredrikstad og Halden
var en «knipetangsmanøver» mot Sarpsborg tingrett.
Forslagsstillerne
kan ikke se at innføringen av felles ledelse mellom Halden og Fredrikstad
tingretter var gjenstand for en konkret vurdering.
Stortingsrepresentantene
Jenny Klinge, Anne Tingelstad Wøien og Janne Sjelmo Nordås fremmet 9. april
2015 et representantforslag om å endre domstolloven slik at alle
tingretter skal ha en domstolleder som kun har ansvar for én embetskrets,
jf. Dokument 8:89 S (2014–2015). Forslaget ble behandlet i Stortinget
14. mars 2016 på grunnlag av justiskomiteens innstilling, jf. Innst.
159 S (2015–2016). Forslaget fikk ikke flertall. Forslagsstillerne
vil imidlertid vise til komiteens merknad i Innst. 159 S (2015–2016):
«Komiteen vil vise
til at justis- og beredskapsministeren i svarbrev til komiteen av
5. oktober 2015 skriver at på bakgrunn av høringssvarene som er
kommet på forslaget til forskriftsendring fra DA, har forskriften blitt
justert. Statsråden skriver at kun i ‘særlige tilfeller’ vil det
være aktuelt med felles domstolleder. Videre merker komiteen seg
at statsråden skriver at praktiseringen av en slik forskrift langt
på vei vil være i tråd med departementets innspill i høringsrunden,
hvor departementet la til grunn at en slik hjemmel må benyttes med varsomhet
etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.»
I debatten presiserte
daværende statsråd Anders Anundsen at hjemmelen for å beslutte felles
ledelse var en unntaksregel, og uttalte følgende på vegne av regjeringen
fra Høyre og Fremskrittspartiet:
«Jeg er i all hovedsak
enig i argumentasjonen, som er veldig lik fra både flertallet og
mindretallet, i denne saken. Det er gode argumenter for å opprettholde hovedregelen
med én sorenskriver per tingrett. Og selv om en på en måte ikke
lander på den samme konklusjonen, er argumentene for at man skal
benytte dette virkemidlet med varsomhet, veldig like.»
Og videre:
«Det er naturligvis
også – i den grad denne unntaksbestemmelsen benyttes, for det er
det det vil være – viktig å ha nødvendig lokal forankring.»
Statsråden gjentok
senere presiseringen om at hjemmelen for å etablere felles ledelse
er en unntaksregel, blant annet i svar på det skriftlige spørsmålet
i Dokument nr. 15:277 (2016–2017):
«Det er imidlertid
viktig å understreke at forskriften åpner for unntak fra hovedregelen
og at det skal foreligge særlige tilfeller dersom det besluttes
at det skal være felles ledelse.»
Forslagsstillerne
mener at tidligere justisminister beskriver en høy terskel for å
innføre felles ledelse. Domstoladministrasjonen har i praksis lagt
til grunn en langt lavere terskel, slik som mellom Halden og Fredrikstad
i 2018. At Domstoladministrasjonen over tid har ønsket en sammenslåing
av tingrettene i Østfold, er hevet over tvil. Så sent som i 2015
forsøkte Domstoladministrasjonen å få til en sammenslåing av tingrettene
i Østfold, men på grunn av lokal motstand både blant sorenskrivere,
politikere, advokater og lokalsamfunn for øvrig strandet dette.
At prosessen nå har
ført fram til en avtale om sammenslåing av de fire tingrettene Halden,
Fredrikstad, Sarpsborg og Moss, er derfor ikke overraskende. Imidlertid
registrerer forslagsstillerne at dette har vakt sterkere motstand
enn Domstoladministrasjonen og sorenskriverne har villet vedgå.
Flere dommere, advokater og andre tilknyttet domstolene har vært
meget skeptisk til prosessen. Ikke nødvendigvis til sammenslåingen
som sådan, men til prosessen fordi den er frikoblet fra den parallelle
prosessen som gjennomføres av Domstolkommisjonen. På denne måten
blir ikke strukturen for tingretter i Østfold gjenstand for en helhetlig
vurdering, og man fratas også muligheten for en bred offentlig debatt
om forslagene.
Forslagsstillerne
mener at den beskrevne bruk av innføring av felles ledelse er et
virkemiddel Domstoladministrasjonen har benyttet i Østfold for å
tvinge fram såkalte frivillige sammenslåinger, som i praksis forskutterer
strukturendringer og sentralisering. Dette var ikke intensjonen
bak forskriften, som åpner for å innføre felles ledelse i særlige
tilfeller.
Forslagsstillerne
viser til svar fra justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr
på skriftlig spørsmål i Dokument nr. 15:39 (2019–2020), datert 10. oktober
2019:
«Etter domstolloven
§ 22 ligger myndigheten til å vedta endringer i rettskretser til
Kongen i statsråd. Det har likevel vært praksis å forelegge endringer
i domstolstrukturen for Stortinget, selv om regjeringen formelt har
kompetanse til å treffe beslutninger om dette selv, jf. Ot.prp.
nr. 44 (2000–2001) side 82. Regjeringen vil i tråd med praksis legge
frem eventuelle forslag til endringer i domstolstrukturen for Stortinget.
Regjeringen har foreløpig ikke tatt stilling til hvordan forslagene
i NOU 2019:17 skal følges opp.»
Det vises til Ot.prp.
nr. 44 (2000–2001), punkt 7.12.1 Fastleggelse av overordnede prinsipper
for organiseringen av domstolene:
«I dag er det Stortinget
som bestemmer hva slags domstoler landet skal ha, etter forslag
fra regjeringen. Stortinget fastsetter domstolenes organisering
med hensyn til antall instanser og domstolenes ansvarsområder. Praksis
er også at spørsmål om nedleggelser, sammenslåinger og lokalisering
av domstoler forelegges Stortinget av regjeringen, selv om regjeringen
formelt har kompetanse til å treffe beslutninger om dette selv.
Omorganiseringen
av den sentrale domstoladministrasjonen som foreslås i denne proposisjonen
vil ikke gjøre endringer på dette. Stortingets medvirkning i disse
overordnede beslutningene om domstolenes organisering representerer
en viktig demokratisk innflytelse på domstoladministrasjonen i fremtiden.»
Det vises til forrige
strukturreform i domstolene, hvor antallet ble redusert fra 92 til
65. Domstolstrukturen ble utredet av et utvalg som la frem sin innstilling
i NOU 1999:22 Domstolene i første instans. Forut for dette var det
i Innst. S. nr. 122 (1996–1997) om regulering av embetsdistrikter
bl.a. uttalt:
«Stortinget ber Regjeringen
framlegge en stortingsmelding om domstolstrukturen for herreds-
og byrettene, og forutsetter at det ikke iverksettes noen embetsreguleringer
som ikke har bred støtte fra de berørte parter før meldingen har
vært behandlet i Stortinget.»
Spørsmålet ble forelagt
for Stortinget i St.meld. nr. 23 (2000–2001) Førsteinstansdomstolene
i fremtiden.
Det kan etter forslagsstillernes
vurdering virke som om sammenslåingen av tingretter i Østfold er
presset gjennom av Domstoladministrasjonen. Forslagsstillerne anfører
at endringen av domstolstrukturen i Østfold ikke må skje uten en
grundig og bred utredning som ser sammenhengen i eksisterende domstolstruktur
i, men også områdene utenfor, Østfold. Bare slik kan man sikre en
godt forankret prosess som gir et resultat som vil stå seg over
tid. Domstolstrukturen i Østfold må etter forslagsstillernes mening
gis en bredere politisk behandling og settes i sammenheng med resten
av Domstolkommisjonens arbeid.