Det vises til at
Stortinget ved kontroll- og konstitusjonskomiteen har til behandling
statsråd Anniken Hauglies redegjørelse om praktiseringen av EUs
trygdeforordning 883/2004 artikkel 21.
I den forbindelse
ba en enstemmig komité den 3. desember 2019 om innsyn i dokument
som omhandler møtet mellom daværende statsråd Anniken Hauglie og
direktør i Arbeids- og velferdsdirektoratet, Sigrun Vågeng, 25. oktober
2019.
I en artikkel i Aftenposten
27. november 2019 kommer det fram at Aftenpostens journalister har
bedt om innsyn i referatet fra det første møtet mellom arbeids- og
sosialministeren og Nav-direktøren, den 25. oktober 2019, etter
at omfanget av saken ble kjent i Arbeids- og sosialdepartementet.
I svaret på innsynsbegjæringen skriver departementet 13. november
2019 følgende:
«Saksdokumenter som
omfattes av ditt innsynskrav er unntatt offentlighet, jf. offentleglova
§ 14 første ledd. Meroffentlighet er vurdert.»
Dette bekrefter at
et slikt dokument finnes.
Anmodning om innsyn
i samme dokument ble gjentatt av kontroll- og konstitusjonskomiteen
i brev av 17. desember 2019, men ble nok en gang avvist i svar av 6. januar
2020.
Det vises i denne
forbindelse til statsminister Erna Solberg, som under høringen 10. januar
2019 uttalte med referanse til tilsvarende diskusjon i forbindelse med
den såkalte SSB-saken:
«Noen ganger er det
viktig å huske at den saken som dreide seg om SSB, også dreide seg
om kjernen i etatsstyringen. Det var kjernen i selve saken: hvilken
etatsstyring. Disse referatene – eller nedtegningene, det var ikke ordentlige
referater engang – var midt i kjernen av det.
Det at man én gang
kan yte meroffentlighet i kjernen av en sak, betyr ikke at man forrykker
et prinsipielt spørsmål som Stortinget har avklart.»
Dokumentet det her
spørres etter, er på samme måte sentralt for forståelsen av dialogen
mellom departementet og Nav, for å avklare hvorfor det ble reagert
så sent fra statsrådens side.
Dokumentet er etterspurt
av en samlet komité, derfor er også statsministerens henvisning
til tidligere diskusjoner om mindretallsrettigheter i denne saken
irrelevant.
Statsminister Solberg
opplyste under høringen at denne typen innsyn etter pålegg fra Stortinget
aldri er benyttet. Dette er feil. Både i1932 og i 1959 ble det fattet slikt
vedtak med krav om innsyn av Stortinget i plenum.
Når denne vedtaksformen
sjelden har vært benyttet, er det fordi det har blitt gitt slik
informasjon etter anmodning fra komiteen uten bruk av pålegg etter Grunnloven
§ 75 f.
Det synes å være
en misforståelse at det å overlevere et dokument til Stortinget
er det samme som offentliggjøring. Dokumenter som er nødvendige
for Stortingets kontroll, kan om nødvendig unntas offentlighet.
Når regjeringen nå
har lagt seg på en linje der de vanskeliggjør Stortingets kontrollfunksjon,
er det dessverre nødvendig å fatte vedtak i plenum.
Da det haster av
hensyn til komiteens framdrift i saken, ber forslagsstillerne om
at forslaget behandles etter Stortingets forretningsorden § 39 annet
ledd bokstav c.