For første gang siden
abortloven ble innført for førti år siden, foretok regjeringspartiene
en svekkelse av kvinnens rett til selvbestemmelse da de i 2019 vedtok
at alle fosterantallsreduksjoner skal vurderes i nemnd.
Kvinner som benytter
seg av muligheten til svangerskapsavbrudd, skal være trygge og bli
godt ivaretatt. For å få til det på best mulig måte bør selvbestemmelsen utvides
og nemndene avvikles, samtidig som det bygges opp gode tjenester
før og etter svangerskapsavbruddet.
Spørsmålet om fosterantallsreduksjon
ved ikke-medisinske årsaker eller svangerskapsavbrudd etter uke 12
gjelder svært få kvinner. Disse kvinnene er ofte i en ekstra sårbar
situasjon, og helsevesenet har i møte med disse kvinnene et særlig
ansvar for å sikre at de blir godt ivaretatt. Dagens krav om å møte
i en nemnd som er satt ned for å ta en avgjørelse på vegne av kvinnen,
kan i stedet for støtte og veiledning bli en tilleggsbelastning.
Dagens system med
nemnder som tar beslutninger på kvinners vegne, må avvikles og erstattes
med rådgivende team som skal gi støtte og veiledning til kvinnen. Ordningen
må være til stede i hele landet og bestå av kvalifisert fagpersonell.
En slik ordning må utredes.
Kvinnens rett til
selvbestemmelse må utvides. I de fleste tilfeller foregår et svangerskapsavbrudd
i de første ukene av svangerskapet. I de tilfellene der kvinnen
ønsker avbrudd sent i svangerskapet, skyldes det i all hovedsak
svært spesielle situasjoner. Det gjenspeiles i at i det store flertallet
av de sakene som har blitt behandlet i nemnd, blir ønsket om svangerskapsavbrudd
innvilget.
Bestemmelsen om at
fosterantallsreduksjon må behandles i nemnd, er en innstramming.
Tolkningen fra helsejurister før 2016, ved blant annet Aslak Syse,
var at lov om svangerskapsavbrudd også tillot fosterantallsreduksjon
innenfor dagens selvbestemmelse. Justis- og beredskapsdepartementets
lovavdeling bekreftet i 2016 denne lovtolkningen. Helse- og omsorgsminister
Bent Høie bekreftet dette i en debatt i Stortinget 19. januar 2017,
der han uttalte at
«det var Stortinget
i 1975 som vedtok en lov som åpnet opp for fosterreduksjon i Norge».
I forslaget til lov
som ble vedtatt i 2019 om begrensninger i kvinnens rett til selv
å avgjøre fosterantallsreduksjon, fremgår det at for en kvinne i
nemnd vil
«det ikke være tilstrekkelig
å vise til at omsorgsbyrden er større ved tvillinger enn ved ett
barn».
Denne føringen i
forarbeidet til loven innebærer en innstramming i kvinners rett
til selvbestemmelse.