Domstolloven § 19
første ledd slår fast at alle tingretter skal ledes av en sorenskriver.
28. september 2015 fastsatte Domstoladministrasjonen forskrift om
felles faste dommerstillinger, med hjemmel i domstolloven § 33 c
annet punktum. Forskriften § 3 første ledd annet punktum lyder:
«Domstoladministrasjonen
kan i særlige tilfeller fastsette at to eller flere domstoler skal
ha felles domstolleder.»
Domstoladministrasjonen
kan etter dette fastsette at to eller flere domstoler skal ha felles
domstolleder dersom vilkåret «i særlige tilfeller» er oppfylt. Beslutningsmyndigheten
ligger til Domstoladministrasjonens styre, jf. forskriften § 3 tredje
ledd.
I praksis innebærer
felles ledelse at en tingrett eller jordskifterett styres av en
domstolleder ved en annen tingrett eller jordskifterett.
I 2016 vedtok styret
i Domstoladministrasjonen at felles ledelse skulle vurderes ved
enhver ledig domstollederstilling. I stedet for å lyse ut sorenskriverembetet konstitueres
en som allerede innehar funksjonen ved en annen domstol. I praksis
er det nærmest automatikk i at felles ledelse blir besluttet i de
tilfellene der en sorenskriver avgår fra sin stilling ved pensjon
eller på annen måte.
Forslagsstillerne
mener Domstoladministrasjonen ikke håndterer beslutninger om felles
ledelse ut fra vilkåret «særlige tilfeller» og et prinsipp om at
hjemmelen skal være en unntaksregel. Domstoladministrasjonens praksis
synes nå å være basert på et pensjonsprinsipp og et tilfeldighetsprinsipp.
Når det til enhver tid er de domstolene med sorenskrivere som avgår
fra sin stilling, som får felles ledelse, blir det også svært tilfeldig
hvilke domstoler som legges under felles ledelse. Dette bør i stedet være
gjenstand for en konkret vurdering, hvor felles ledelse bare unntaksvis
innføres.
Stortingsrepresentantene
Jenny Klinge, Anne Tingelstad Wøien og Janne Sjelmo Nordås fremmet
9. april 2015 et representantforslag om å endre domstolloven slik
at alle tingretter skal ha en domstolleder som kun har ansvar for
én embetskrets, se Dokument 8:89 S (2014–2015). Representantforslaget
ble behandlet i Stortinget 14. mars 2016 på grunnlag av justiskomiteens innstilling,
jf. Innst. 159 S (2015–2016).
Forslaget fikk ikke
flertall. Forslagsstillerne vil imidlertid vise til komiteens merknad
i Innst. 159 S (2015–2016):
«Komiteen vil vise
til at justis- og beredskapsministeren i svarbrev til komiteen av
5. oktober 2015 skriver at på bakgrunn av høringssvarene som er
kommet på forslaget til forskriftsendring fra DA, har forskriften blitt
justert. Statsråden skriver at kun i ‘særlige tilfeller’ vil det
være aktuelt med felles domstolleder. Videre merker komiteen seg
at statsråden skriver at praktiseringen av en slik forskrift langt
på vei vil være i tråd med departementets innspill i høringsrunden,
hvor departementet la til grunn at en slik hjemmel må benyttes med varsomhet
etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.»
I debatten presiserte
daværende statsråd Anders Anundsen at hjemmelen for å beslutte felles
ledelse var en unntaksregel, og uttalte følgende på vegne av regjeringen
fra Høyre og Fremskrittspartiet:
«Jeg er i all hovedsak
enig i argumentasjonen, som er veldig lik fra både flertallet og
mindretallet, i denne saken. Det er gode argumenter for å opprettholde hovedregelen
med én sorenskriver per tingrett. Og selv om en på en måte ikke
lander på den samme konklusjonen, er argumentene for at man skal
benytte dette virkemidlet med varsomhet, veldig like.»
Og videre:
«Det er naturligvis
også – i den grad denne unntaksbestemmelsen benyttes, for det er
det det vil være – viktig å ha nødvendig lokal forankring.»
Statsråden gjentok
senere presiseringen om at hjemmelen for å etablere felles ledelse
er en unntaksregel, blant annet i svar på det skriftlige spørsmålet
i Dokument nr. 15:277 (2016–2017):
«Det er imidlertid
viktig å understreke at forskriften åpner for unntak fra hovedregelen
og at det skal foreligge særlige tilfeller dersom det besluttes
at det skal være felles ledelse.»
Forslagsstillerne
registrerer at den tidligere justisministeren beskriver en høy terskel
for å innføre felles ledelse. Domstoladministrasjonen har i praksis
lagt til grunn en langt lavere terskel, der det ikke blir sikret
en lokal forankring som opprinnelig forutsatt. Forslagsstillerne
understreker at en stedlig, daglig ledelse i domstolene skal være
hovedregelen. Domstollederen har personalansvar for de ansatte og
bidrar til saksavviklingen i sitt daglige arbeid i domstolen. Dersom
lederen ikke er fysisk til stede på arbeidsplassen, kan samarbeidet
mellom ansatte og ledelse bli dårligere, og arbeidshverdagen kan
oppleves mindre effektiv.
Senterpartiet er
bekymret for den utviklingen Domstoladministrasjonen har lagt opp
til, og mener praksisen også fraviker fra prinsippet om selvstendige og
uavhengige domstoler. Forslagsstillerne understreker at prinsippet
om at domstoler skal ha egen sorenskriver, aldri har stått i veien
for godt samarbeid på tvers av domstoler med ulik rettskrets. Dagens
struktur er heller ikke til hinder for i større grad å utnytte potensialet
for bedre samarbeid. Forslagsstillerne peker blant annet på at fulldigitalisering
av alle domstolene ville lagt et grunnlag for mer samarbeid på tvers
av domstolene.
Problemstillingen
har blitt aktualisert gjennom regjeringens bestilling av en utredning
om domstolstruktur og fremleggelse av Domstolkommisjonens rapport. Rapporten
foreslår å legge ned 38 av 60 tingretter. Siden kommisjonen ble
satt ned i 2017, er fire tingretter allerede nedlagt, og det er
innført felles ledelse for flere tingretter.
Det er forslagsstillernes
oppfatning at Domstoladministrasjonen har jobbet for omfattende
strukturendringer i domstolene over lang tid. Det vises blant annet
til Klassekampen 2. november 2019, hvor det fremgår at Domstoladministrasjonen
blant annet har påvirket Domstolkommisjonens sammensetning gjennom
et brev til Justisdepartementet i forbindelse med opprettelse av
kommisjonen. I brevet skriver styrelederen i Domstoladministrasjonen
blant annet følgende:
«Medlemmene i kommisjonen
bør ha demonstrert evne og vilje til å tenke nytt og være reformorientert.»
Forslagsstillerne
registrerer også at Domstoladministrasjonen har hatt direkte innflytelse
i Domstolkommisjonen gjennom at direktøren i Domstoladministrasjonen
selv var en av kommisjonens medlemmer.
Forslagsstillerne
mener den utstrakte bruken av felles ledelse er ett av flere virkemidler
Domstoladministrasjonen benytter, som i praksis vil forskuttere
strukturendringer og sentralisering. Dette var ikke intensjonen bak
forskriften som åpner for å innføre felles ledelse i særlige tilfeller.
Det vises eksempelvis
til at en rekke av de tingrettene Domstoladministrasjonen har underlagt
felles ledelse de siste årene, nå er foreslått nedlagt av Domstolkommisjonen.
Eksempelvis gjelder dette Sunnhordland tingrett i Stord kommune,
Sør-Østerdal tingrett i Elverum kommune, Hammerfest tingrett i Hammerfest kommune,
Sør-Gudbrandsdal tingrett og Nord-Gudbrandsdal tingrett i Lillehammer
kommune, Fosen tingrett i Brekstad kommune, Alstahaug tingrett i
Alstahaug kommune og Brønnøy tingrett i Brønnøy kommune med flere.
Forslagsstillerne
merker seg at flere av tingrettene som har fått felles ledelse,
i utgangspunktet har positive erfaringer med dette, og at de kunne
ønske seg en ordning som fungerer etter hensikten med at felles
ledelse kan innføres i særlige tilfeller. Forslagsstillerne mener
likevel ordningen er problematisk når felles ledelse i realiteten
brukes for å legge til rette for nedleggelse av domstoler, i stedet
for en ledelsesmodell som tilrettelegger for en desentralisert domstolstruktur.
Forslagsstillerne
er kjent med at Domstolkommisjonens forslag om å sentralisere tingrettene
og jordskifterettene inkluderer forslag om felles ledelse av flere tingretter.
Regjeringen har imidlertid ikke fremmet noen sak om dette for Stortinget.
Så lenge dagens lovverk gjelder, mener Senterpartiet det er behov
for å stoppe Domstoladministrasjonens utstrakte praksis med å innføre
felles ledelse og slik stimulere til sentralisering av domstolene.