Økonomisk
uansvarlig prosjekt
I tillegg er det
reist vesentlig kritikk mot økonomien i prosjektet. Byggeplanene
forutsetter at det skjer en kraftig effektivisering av driften i
forkant av utbyggingen, og at helseforetaket oppnår store driftsøkonomiske gevinster
etter at utbyggingen er ferdigstilt. Basert på de økonomiske resultatene
til Oslo universitetssykehus de siste årene, samt erfaringer fra
andre nye sykehusbygg, er det lite realistisk at disse forventningene
slår til.
Anslaget for investeringskostnadene
for utbyggingen har endret seg drastisk underveis i prosessen. Da Oslo
universitetssykehus startet utredningsforløpet med idéfasearbeidet,
ble det gitt en planleggingsramme for en første etappe på ti mrd.
kroner. De siste anslagene for den første etappen er 37,5 mrd. kroner,
inkludert byggelånsrenter. Det endelige prosjektet er anslått til
å ende på rundt 50 mrd. kroner.
Foruten prosjektet
ved OUS planlegges det en lang rekke nye sykehusbygg i Helse Sør-Øst:
nytt sykehus i Innlandet, nytt sykehus i Drammen, nytt akuttbygg
i Kristiansand, utvidelse av akuttmottaket på Sykehuset Østfold,
nytt somatikkbygg i Skien og nye somatikk- og psykiatribygg i Tønsberg,
for å nevne noen.
I den økonomiske
langtidsplanen til Helse Sør-Øst (styresak 50-2019) fremkommer det
at det regionale helseforetaket planlegger å investere for betydelige
beløp i perioden frem til 2030. Fra et 2019-nivå på rundt seks mrd.
kroner skal investeringsnivået dobles. I perioden 2022–2028 vil
investeringene ligge i størrelsesområdet ti til tolv mrd. kroner
årlig, hvorav byggeinvesteringene utgjør mellom syv og ni mrd. kroner.
Det betyr at Helse
Sør-Øst planlegger et investeringsnivå som er høyere enn det hele
Sykehus-Norge har hatt de siste årene. I perioden 2002–2014 har
investeringsnivået for sykehussektoren samlet sett i hovedsak ligget
mellom seks og ti mrd. kroner årlig (jf. Meld. St. 11 (2015–2016)
Nasjonal helse- og sykehusplan).
I den oppdaterte
konseptrapporten for Aker og Gaustad skriver foretaket selv at investeringsnivået
kan medføre redusert økonomisk handlingsrom de nærmeste tiårene:
«En investeringsportefølje
av denne størrelsesorden påvirker den samlede økonomiutviklingen
i Helse Sør-Øst. Prosjektene som er under utredning medfører låneopptak
tilsvarende mer enn det dobbelte av hva Helse Sør-Øst har i dag.
Dette gir fremtidige forpliktelser og kan medføre redusert økonomisk
handlingsrom gjennom låneperioden på 25 år. Finansieringsplanen
til prosjektene på Aker og Gaustad innebærer også uttak og opplåning
av regionale midler, gjennom den regionale låneordningen mellom
helseforetakene og Helse Sør-Øst RHF.»
Helt siden sykehusene
i Oslo ble slått sammen til Oslo universitetssykehus, har helseforetaket
hatt en svakere produktivitetsvekst enn de andre foretakene i Helse Sør-Øst.
Inntektsmodellen i Helse Sør-Øst har imidlertid vært gjennom en
rekke endringer i perioden, som har medført at inntektsgrunnlaget
til sykehuset har blitt styrket på bekostning av øvrige sykehus
i regionen. For eksempel betaler foretakene i Helse Sør-Øst et betydelig høyere
beløp for nasjonale tjenester (123 prosent av DRG) enn de øvrige
regionene må betale (100 prosent av DRG). I tillegg er de øvrige
sykehusenes inntektsgrunnlag ytterligere svekket fordi det regionale
helseforetaket gradvis har økt beløpet de holder tilbake til en
såkalt regional buffer, til dagens nivå på 600 mill. kroner.
Modellen for investeringer
i sykehusbygg krever at helseforetakene må gå med økonomisk overskudd,
slik at de kan stille med egenkapital og søke om lån fra Helse-
og omsorgsdepartementet. I praksis betyr det at de regionale helseforetakene
stiller krav om betydelige driftseffektiviseringer i forkant av
større investeringsprosjekter. Lånet skal tilbakebetales, og isolert
sett betyr store investeringer derfor økte økonomiske forpliktelser,
som innebærer mindre penger til blant annet pasientbehandling.
Gjennom endringene
i inntektsmodellen i Helse Sør-Øst har OUS fått bedre økonomiske
resultater uten at sykehuset er blitt mer kostnadseffektivt. Dette
har gått på bekostning av økonomien til de andre foretakene i regionen,
som dermed får dårligere forutsetninger for å investere i nye bygg.
Dermed kan byggeprosjektet ved OUS gå direkte på bekostning av at
andre sykehus i regionen kommer i gang med nødvendige sykehusbygg.