Bakgrunn
I Norge er det mye
hav – og det er mye vind. Norsk flytende havvind kan bli et svært
viktig bidrag for å dekke energibehovet og for å nå krevende klimamål. Norges
sterke posisjon innen olje og gass og maritim og marin industri
er et fantastisk utgangspunkt for at Norge kan ta en lederrolle
på flytende havvind.
Norsk olje- og gassproduksjon
står for 28 pst. av de samlede norske klimagassutslippene (SSB).
Potensialet for utslippskutt som følge av elektrifisering av sokkelen er
anslått til 3–7 millioner tonn CO2,
og Zero anslår at delelektrifisering fra havvind kan gi utslippskutt
på 1–3 millioner tonn CO2 årlig,
noe som tilsvarer utslippene fra 0,5–1,5 millioner bensin/dieseldrevne
biler.
Nord-Europa er fremdeles
i stor grad avhengig av fossil kraft og har satt seg høye mål både
nasjonalt og på EU-nivå for overgangen til fornybar kraft. Her spiller norsk
gass en viktig rolle, og den vil bli enda viktigere med karbonfangst
og -lagring. Men Europa vil likevel ha behov for import av fornybar
energi, noe som kan gi viktige inntekter til Norge og videreføre
landets posisjon som en viktig energiaktør internasjonalt.
Markedet for flytende
havvind er under etablering flere steder i verden. Norges sterke
posisjon innen olje og gass og maritim og marin industri er et fantastisk
utgangspunkt for at Norge også på dette feltet kan ta en lederrolle
både nasjonalt og globalt. Det krever en aktiv næringspolitikk som
både tilrettelegger for utbygging av felt på norsk sokkel, og som
bidrar til å utvikle en norskbasert leverandørindustri som kan utvikle
teknologi og løsninger på et hjemmemarked.