Livslang læring for alle

Før var en god førstegangsutdanning for alle avgjørende for å nå målet om arbeid til alle. Fremover vil førstegangsutdanningen mer bli en forberedelse til den livslange læringen som starter for fullt i arbeidslivet. At man legger til rette for livslang læring for alle, er noe av det viktigste en kan gjøre for at økt tempo og ny teknologi gir økt velferd og ny vekst, ikke større forskjeller i samfunnet.

Størsteparten av kompetanseutviklingen i norsk arbeidsliv skjer i forbindelse med jobben. Samtidig vet man at de som har mest utdanning fra før, tar mest utdanning som voksne. Det er viktig å sikre like muligheter til livslang læring for å hindre sosial ulikhet, fremme trygghet for arbeid og samfunnsdeltakelse og sikre at samfunnet skal få dekket sine kompetansebehov.

Investering i kunnskap og kompetanse er særlig viktig for å møte digitaliseringen i alle deler av samfunns- og arbeidslivet. For at ikke ansvaret skal legges på den enkelte, må livslang læring bli en av fellesskapets viktigste oppgaver.

En bred kompetansereform innenfor rammen av trepartssamarbeidet

Forslagsstillerne foreslår at det gjennomføres en bred kompetanse- og læringsreform. En slik reform skal skapes innenfor rammen av trepartssamarbeidet, verdsette arbeidslivet som en viktig læringsinstitusjon og legge til rette for læring i hele arbeidslivet. Denne kompetansereformen skal utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet og universiteter, høyskoler og fagskoler.

Forslagsstillerne vil at arbeidstakerne opparbeider seg rett til etter- og videreutdanning gjennom et langt arbeidsliv. Når virksomheter skal vurdere kompetansebehov, må tillitsvalgte tas med på drøftinger, eksempelvis gjennom en plikt for både offentlige og private virksomheter til å gjennomføre en årlig drøfting med tillitsvalgte om kompetanseutvikling.

Bedrifter trenger trygghet for at staten er med på laget, og arbeidsfolk må vite at de får oppdatert kompetansen sin når de trenger det. Som del av forslaget til kompetansereform foreslås det at det opprettes et kompetansefond som skal investere i befolkningens kunnskap og kompetanse, basert på nasjonale behov, men tilpasset arbeidsplassenes regionale og lokale krav. Partene i arbeidslivet styrer fondet og inviteres til å utforme retningslinjer for bruk av midler fra fondet. Virksomheter kan få midler fra fondet basert på avtaler om kompetanseutvikling mellom ledelse og arbeidstakere. Dette vil også bidra til å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet. Forslagsstillerne viser til at Arbeiderpartiet har startet på et slikt kompetansefond i alternativt statsbudsjett, med et forslag om 100 mill. kroner som en begynnelse på en opptrapping.

Kunnskapsinstitusjonene stimuleres også til å bidra mer til etter- og videreutdanning som del av kompetansereformen, blant annet gjennom en gjennomgang av finansieringssystemet. Det må lønne seg å bidra til den livslange læringen. Det er også behov for en langt tettere kobling mellom utdanning og arbeidsliv, fra grunnskole til høyere utdanning og forskning. Man må ta i bruk kompetansen i både videregående opplæring, fagskoler, studiesentrene og det desentraliserte utdanningstilbudet over hele landet.

Forslagsstillerne mener det også er behov for å gjøre tilpasninger i studiestøtten til studentene og endre og tilpasse regelverket bedre til livslang læring. Forslagsstillerne viser til at Arbeiderpartiet tidligere har foreslått å åpne for muligheten for å få studiestøtte også ved mindre enn 50 prosent studiebelastning, samt muligheten for å få studiestøtte i mer enn 8 år i særlige tilfeller. Begge disse grepene vil legge bedre til rette for læring gjennom livet.

Forslagsstillerne vil understreke at det også er viktig med kontinuerlige analyser av det læringsintensive arbeidslivet og hvilke andre mekanismer som er særlig viktige for utvikling og effektiv bruk av kunnskap.