Bakgrunn

«Viking Sky»-dramaet som har utspilt seg i Hustadvika utenfor kysten av Møre og Romsdal nylig, har fått mange til å spørre hva som ville skjedd hvis noe sånt hadde hendt utenfor kysten av Nord-Norge. Det hersker bred enighet om at utfordringene i så fall ville vært langt større, og konsekvensene kunne ha blitt så mye verre.

Under overskriften «Helikopterberedskapen i nord hadde kommet til kort» uttaler fylkesmann Elisabeth Vik Aspaker i Troms og Finnmark følgende til NRK 25. mars 2019:

«– I dagens situasjonen [sic] tror jeg at man ville ha kommet til kort, i alle fall på helikoptersiden. Det viser hvor stort behovet er for å få på plass enda en redningshelikopterbase».

Aspaker sier at

«hun ikke tør tenke på hvilke ressurser som måtte ha vært satt inn dersom en lignende hendelse hadde skjedd utenfor kysten av Nord-Norge. Hun mener hendelsen viser behovet for at det snarest mulig kommer på plass en redningshelikopterbase i Troms».

Etter at regjeringen har vedtatt å flytte seks Bell-helikoptre fra Bardufoss til Rygge, skapes det stor usikkerhet rundt beredskapen i Nord-Norge. Vedtaket innebærer at det oppstår et stort «beredskapshull» i Nord-Norge. Bell-helikoptrene har i lang tid hatt stor betydning for beredskapen i landsdelen. Den tragiske skredulykken i Tamokdalen viser hvor avgjørende det er for landsdelen at man har tilgang til Forsvarets helikoptre. Da ulykken inntraff, tok det rundt fire timer fra politiet trykket på den «røde knappen» til redningshelikoptret fra Banak var på plass i Tamokdalen. Årsaken var at helikoptret ikke kunne fly over fjellene på grunn av dårlig vær. Det måtte følge kysten.

Andre instanser i samfunnet som Hovedredningssentralen, Fylkesmannen, politimestre og Politidirektoratet har også uttrykt sterk og utvetydig skepsis til at Forsvarets transporthelikoptre skal bli flyttet ut av landsdelen. Bell-helikoptrene har også vist seg svært viktige i redningsaksjoner i nord, og det er ingen tvil om at helikoptrene er viktige når det gjelder beredskap.

Sikkerheten og beredskapen for folk i nord er viktig. Forslagsstillerne viser til at det er langt mellom de nåværende basene for redningshelikoptre i Nord-Norge. Den ene basen ligger i Bodø, den andre på Banak i Porsanger. Avstanden mellom de to basene er på ca. 100 mil, og det vil være svært krevende om det ikke finnes beredskapshelikoptre mellom de to basene. Med den løsningen som regjeringen har fått vedtatt, kan det med rette hevdes at viktige deler av Nord-Norge i praksis vil «ligge i skyggen» når det gjelder fullt utstyrte redningshelikoptre.

Det er svært stor aktivitet innen fiskeri og sjøtransport langs kysten av Nord-Norge, og det er særlig grunn til å minne om den store økningen i antall turister til landsdelen. Når ulykken er ute, er tidsfaktoren avgjørende. Det er ofte minutter som skiller mellom liv og død. Det er derfor viktig å ha redningshelikoptre stasjonert ved flere baser i Nord-Norge enn Banak og Bodø.

Når 16 moderne redningshelikoptre av typen AW101 leveres til redningstjenesten for å erstatte 12 Sea King og nye anlegg bygges for helikoptrene og mannskaper på eksisterende baser, må Justis- og beredskapsdepartementet også benytte anledningen til å komplettere tjenesten ved å dekke det store hav- og landområdet mellom Bodø og Banak. Dette har også Hovedredningssentralen Nord-Norge bedt om. Det er Luftforsvaret som driver redningshelikoptertjenesten ved 330-skvadronen, mens Justis- og beredskapsdepartementet er ansvarlig for tjenesten, som har som hovedoppgave å gjennomføre søk- og redningsoppdrag med ambulanseflyging, katastrofehjelp og spesialoperasjoner som sekundære oppgaver.