Bakgrunn

I juni 2018 skjerpet Stortinget reglene i arbeidsmiljøloven om ansettelse og innleie av arbeidskraft. Endringene trådte i kraft 1. januar 2019. Nå er det ikke lenger lov å ansette arbeidstakere fast uten garantilønn. I tillegg skal arbeidsavtalen fastsette når arbeidet skal utføres. Formålet med innstrammingene var å få ned omfanget av innleie og øke andelen faste ansettelser.

Det er ni måneder siden Stortinget vedtok innstrammingene. Bemanningsbransjen og NHO har hatt god tid til å følge opp vedtaket. Nå ser man imidlertid at bransjen legger opp til å omgå lovendringene. Innføring av kontrakter om deltid er en slik åpenbar omgåelse. Byggebransjen har alltid vært preget av fulltidsansettelser. Etter nyttår har man derimot sett en rekke eksempler i media på at bemanningsselskapene tilbyr deltidskontrakter, noen helt nede i fem og ti prosent, uten en plan for når den ansatte skal jobbe, og når den ansatte skal ha fri. Eksemplene på deltidsstillinger kommer ikke fra de uorganiserte og mest useriøse bedriftene, men fra medlemsbedrifter i NHO Service og Handel. NHO svarer at dette bare er enkelteksempler, men Fellesforbundet rapporterer om en strøm av medlemmer som i flere år har jobbet fulltid for samme bemanningsselskap, og som nå ber om hjelp etter å ha fått deltidskontrakter som følge av lovendringene.

De nye kontraktene oppfyller ikke to av hovedintensjonene i lovendringene, nemlig kravet om reelt stillingsomfang og en konkret arbeidsplan som angir når den ansatte skal jobbe, og når den ansatte skal ha fri. Anne-Cecilie Kaltenborn fra NHO Service og Handel uttalte på Dagsnytt 18 at foreningen ikke anbefaler sine bedrifter å inngå kontrakter under 20 prosent. Det må bety at 20 prosent er greit for NHO. Arbeidsgiverne vil fortsatt ikke betale lønn mellom arbeidsoppdrag. Det nye er at de skjuler denne praksisen bak en lav stillingsprosent og gjennomsnittsberegner arbeidstida slik at de fortsatt slipper å betale den ansatte i periodene mellom oppdrag. Dette legger risikoen i arbeidsforholdet på den ansatte og ikke på arbeidsgiver. Dette er stikk i strid med Stortingets vedtak. Stortinget ønsket mer forutsigbarhet for ansatte i bransjen. NHO hevder de oppfyller dette kravet gjennom en 14 dagers frist i oppdragsbekreftelsen. Dette er ikke tilstrekkelig og også en omgåelse av loven. Slik NHO legger opp til, vil det være umulig for de ansatte å ta arbeid hos en annen arbeidsgiver, og man risikerer å bli låst til en deltidsansettelse, fullstendig uten forutsigbarhet for arbeidsmengde og når man skal jobbe.

NHO er også imot at Arbeidstilsynet skal håndheve de nye innleiereglene, og vil at ansatte selv skal måtte ta sakene om ulovlig innleie den privatrettslige veien. Første nestleder i Fellesforbundet, Steinar Krogstad, uttalte til Frifagbevegelse 9. februar 2019 at

«hvis innleiereglene er så vanskelig å håndheve, må en forby hele bemanningsbransjen».

NHO har hele veien kjempet mot innstrammingen i loven og har brukt tida etter vedtaket på å omgå loven istedenfor å innrette seg etter den. Det er svært lite som tyder på at NHO og bemanningsbransjen vil rette seg etter den nye loven og Stortingets intensjon om fast ansettelse med et reelt stillingsomfang og forutsigbarhet ved at arbeidsavtalen angir helt konkret når arbeidet skal utføres. Det er lite som tyder på at formålet med innstrammingene, nemlig å få ned omfanget av innleie og øke andelen faste ansettelser, blir oppfylt når bransjen i praksis fortsetter som før. Derfor må man lytte til fagbevegelsen og forby bemanningsbransjen, i første omgang i byggebransjen rundt Oslofjorden, der problemene med innleie er størst.