Bakgrunn
Den største utfordringen
i videregående opplæring er at altfor mange elever ikke fullfører,
og frafallet er klart størst innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
Den siste oppdaterte statistikken fra Utdanningsdirektoratet viser
at frafallet i videregående opplæring gradvis er redusert, men ikke
tilstrekkelig til at man kan si seg fornøyd. Fremdeles er det bare
73,9 pst. av alle elevene som har fullført og bestått etter fem år.
For gutter på yrkesfag er frafallet mer alvorlig – der bare 57,4
pst. gjennomfører på normert tid. Frafall fra videregående opplæring
gir den enkelte mye dårligere muligheter for å lykkes i arbeidslivet.
Det høye frafallet er også et stort samfunnsproblem. En av utdanningspolitikkens
absolutt viktigste oppgaver må være å sikre høyere gjennomføring.
Forslagsstillerne vil understreke at målet må være en skole der
alle barn og unge har like gode muligheter for å lære, lykkes og
trives.
Regjeringen innførte
i 2016 en fraværsgrense på 10 pst. i enkeltfag på videregående skole,
og denne hadde to målsettinger. Den skulle bidra til økt tilstedeværelse på
skolen og redusere frafallet. Evalueringsrapporten som nylig er
publisert, «I fraværsgrensens dødvinkel» (FAFO 2018:41), viser at
bare det ene målet er nådd. Fraværet er betydelig redusert, men
det er en økende risiko for at frafallet øker. Forskerne bak rapporten
har i en kronikk i Aftenposten (25. januar 2019) skrevet om sine bekymringer
over funnene:
«Til tross for at
fraværet i videregående opplæring har gått ned etter innføringen
av fraværsgrensen, synes veien mot å fullføre skolen å ha blitt
lengre og tyngre for noen elever.»
Forskerne peker på
at risikoen for ikke å få vurderingsgrunnlag i ett eller flere fag
har økt, særlig for de mest sårbare elevene, og at fraværsgrensen
kan sies å ha en polariserende effekt. Dette er fordi den skyver
elever lenger unna hverandre i en situasjon der målet er å fullføre
videregående skole.
Målet om å redusere
udokumentert fravær fra undervisningen deles av alle partier. Ingen
elever får den undervisningen de trenger, uten å være til stede
i klasserommet. Det har da heller ikke vært særlig tvil om at en stram
fraværsgrense ville føre til at fraværet går ned og at færre elever
skulker. Spørsmålet er derimot om en statisk fraværsgrense er et
egnet virkemiddel for å redusere frafallet og ivareta elever som
av ulike årsaker har et høyt fravær.
Ofte er det komplekse
årsaker til at en elev har høyt fravær. Det kan handle om motivasjon,
mistrivsel, psykiske problemer eller en vanskelig familiesituasjon.
Et sentralt funn fra den siste Ungdata-undersøkelsen (NOVA 2018)
er at omfanget av psykiske helseplager fortsetter å øke. Økningen
er markant og gjelder både gutter og jenter. Et utviklingstrekk
viser dessuten at ungdommer har lavere skoletrivsel. 35 pst. av
ungdommene oppgir at de opplever mye og svært mye press om å gjøre
det bra på skolen. Stress og press gir seg også utslag i fysiske
helseplager som blant annet hodepine, nakke- og skuldersmerter
og magesmerter. Omfanget av fysiske helseplager har økt
i de årene dette er blitt kartlagt i Ungdata. Evalueringen av fraværsgrensen
bekrefter at en allerede stresset elevgruppe opplever at fraværsgrensen
har medført økt press.
Lærere, rektorer,
rådgivere og helsesykepleiere som forskerne har intervjuet, forteller
dessuten at noen skoler opplever at det har blitt vanskeligere å
følge opp elever med høyt fravær etter at fraværsgrensen ble innført.
En lærer på yrkesfag forteller:
«Vi har jo ofte hatt
mange elever med høyt fravær, men vi har alltid vært veldig gode
på å få dem igjennom likevel. Vi har klart å få dem til å være på
skolen så mye at vi får de opp på et kompetansenivå så de faktisk består,
da, og veldig mange av dem fungerer veldig godt når de faktisk kommer
seg ut i jobb etterpå, selv om de er drittlei skolen. Og jeg føler
vi har blitt frarøvet den muligheten til å få de gjennom, og få
de ut i arbeidslivet, som vi var gode på.»
For å hjelpe de som
har gått over fraværsgrensen, mener forslagsstillerne at skolene
må ha et stort faglig handlingsrom til selv å vurdere hvilke tiltak
som er best egnet for å få elever til å gjennomføre videregående opplæring.
Det bør blant annet være mulig å organisere ekstra undervisning
etter skoletid, eller på fri- og feriedager, dersom det er ønskelig
fra elvene og lærernes side. Når det foreligger tilstrekkelig faglig
vurderingsgrunnlag, må det kunne gis vurdering. Forslagsstillerne vil
vise til at to videregående skoler i Oslo har ordninger med en mer
fleksibel skolehverdag. Tilbakemeldingene fra lærere og elever ved
begge skolene har vært positive. Et flertall i Oslo bystyre vedtok
26. april 2018 at elevene skulle sikres mulighet til en fleksibel
skolehverdag der dette er ønskelig fra skolens side. Vedtaket hadde
sin opprinnelse i forslag fra Ungdommens bystyremøte høsten 2017,
og begrunnelsen var at mange elever i Osloskolen opplever skolehverdagen
sin som lite fleksibel og mener at fraværsgrensen har forsterket
problemet. Det er siden den gang reist stor usikkerhet om hvorvidt
fleksibel skoledag er i strid med gjeldende forskrift om fraværsgrense.
Forslagsstillerne er kjent med at Oslo kommune har bedt om en avklaring
fra Utdanningsdirektoratet, men at de så langt ikke har fått svar. Forslagsstillerne
mener det er viktig at nasjonale rammer som skal sikre elevene et
likeverdig opplæringstilbud, ikke må svekke skolens mulighet for
å tilby fleksible ordninger tilpasset elevenes ulike forutsetninger
og behov.
Evalueringen av fraværsgrensen
gir viktig kunnskap om de positive og negative konsekvensene av
dagens fraværsordning og praktiseringen av denne, og forskerne stiller
noen viktige spørsmål som bør diskuteres og ikke minst følges opp
videre av både fagmiljøene og utdanningsmyndighetene. Det er derfor
etter forslagsstillernes syn uheldig at flere av kunnskap- og integreringsministerens
uttalelser i etterkant av framleggelsen av rapporten tyder på at
han ikke forstår alvoret i evalueringsrapportens funn, og videre
at han mener at diskusjon om fraværsgrensen kan avlyses. Sosialistisk
Venstreparti er uenige i denne vurderingen og mener at evalueringsrapportens
funn med all tydelighet viser at fraværsgrensen må justeres på viktige
områder, samt at tiltak for å følge opp de elevene som står i fare
for å falle fra, må styrkes.