Bakgrunn
Arbeiderpartiet har
i denne perioden ved to anledninger, knyttet til budsjettarbeidet,
fremmet forslag om en NOU for kriminalomsorgen. Dette har ved begge anledninger
blitt stemt ned av de borgerlige partiene. Behovet for en bred gjennomgang
av kriminalomsorgen er stort. Ikke siden St.meld. nr. 37 (2007–2008) har
det blitt lagt frem en stortingsmelding som omhandler innhold og
kvalitet i kriminalomsorgen.
Forslagsstillerne
vil utvikle norsk kriminalomsorg til på ny å bli verdensledende
i metoder og innhold og ønsker en kriminalomsorg som tenker nytt
og finner løsninger som man vet hjelper mot tilbakefall.
I løpet av de senere
årene er det fremkommet en rekke problemstillinger knyttet til straffegjennomføringen.
En ny stortingsmelding
må være framtidsrettet, og områder som bør omfattes, er:
-
En bred gjennomgang
av forebygging og tidlig intervensjon for å hindre utenforskap,
generasjonsperspektivet og pårørendeproblematikk.
-
Endringer i kriminalitetsbildet,
ideologisk dømte, utenlandske kriminelle og internettovergripere/-kriminalitet,
kjønn.
-
Straffeinstituttenes
funksjon i lys av metoder og kunnskap om atferdsendring, klasseperspektiv
og endringsmotivasjon, samt muligheter og begrensninger som ligger
i bruk av ny teknologi.
-
Helhetlig straffegjennomføring
(forebygging, politi, domstoler og alle former for soning).
-
Innsattes levekår.
-
Psykisk syke innsatte
og forholdet til spesialisthelsetjenesten.
-
Bruk av tvang og
isolasjon, herunder varetekt, mål og midler.
-
Selvmordsproblematikk.
-
Innhold i fengslene,
programvirksomhet, tilbakeføringsarbeid (samarbeid Nav, skole, preste-
og livssynsveiledning, arbeid og fritidstiltak).
-
Glippsoningsproblematikk
mellom ungdomsenhetene og ordinære fengsler.
-
Sikkerhet, og vold
og trusselproblematikk.
-
Frivillige organisasjoners
rolle i tilbakeføringsarbeidet.
-
Kvinner i fengsel.
-
Evaluering av utenlandssoning.
Listen
er ikke uttømmende.
Det er i løpet av
tiden fra St.meld. nr. 37 (2007–2008) kommet flere rapporter og
uttalelser vedrørende kriminalomsorgen. Blant annet har Sivilombudsmannen
ved flere anledninger påpekt alvorlige feil og mangler ved norske
fengsler. Særlig har situasjonen for de alvorlig psykisk syke i
fengsel blitt viet oppmerksomhet, blant annet i en kronikk publisert
på sivilombudsmannen.no den 5. juni 2018 som omhandler den uverdige
situasjonen ved isolasjon av psykisk syke innsatte:
«Innsatte med psykiske
lidelser soner under uverdige forhold i norske fengsler. Isolasjonen
de utsettes for gjør dem enda sykere. Ansvarlige myndigheter må iverksette
tiltak for disse innsatte slik at de får et behandlingstilbud og
at isolasjonen avbrytes.»
- Aage
Thor Falkanger, sivilombudsmann
Statistisk sentralbyrå
ved Mathias Killengreen Revold gjennomførte høsten 2014 en levekårsundersøkelse
blant innsatte i norske fengsler. Resultatene er levert i rapporten
«Innsattes levekår 2014. Før, under og etter soning» og viser til
at et stort antall av de innsatte har levekårsproblemer på et eller
flere områder.
Rapporten beskriver livet
til de innsatte før soning, og i noen grad livet under soningen
og planene etter løslatelse. Det vises til at mange innsatte har
hatt en vanskelig oppvekst, og at 32 prosent var blant de fattigste
i sine nabolag. 40 prosent hadde opplevd å bli mishandlet i oppveksten,
38 prosent bodde med noen som hadde rusproblemer i oppveksten, og
41 prosent hadde opplevd at noen i familien satt i fengsel. Videre
viser rapporten at kun 68 prosent hadde fast bopel, og utdanningsnivå
og yrkesaktivitet var klart lavere enn hos sammenliknbare grupper.
Mange innsatte vurderte egen helse som dårlig både fysisk og psykisk
og viste symptomer på fysiske og psykiske lidelser.
Andelen som hadde
blitt utsatt for vold og trusler før innsettelse, var klart høyere
enn blant dem som det ble sammenliknet med. Et flertall av innsatte
hadde brukt narkotika i året før de ble innsatt. Rapporten viste at
innsatte i mindre grad enn andre hadde nære ressurspersoner i sin
omgangskrets og utviste mindre tillit til at andre er til å stole
på og at folk flest vil behandle dem rimelig.
«Alt i alt finner
vi at det store flertallet av innsatte har levekårsproblemer på
ett eller flere områder. Den største andelen med flere levekårsproblemer
finner vi blant innsatte under 40 år, innsatte på korte dommer og innsatte
som har sonet tidligere dommer. 18 prosent av innsatte tror at mulighetene
for at de ikke begår nye lovbrudd etter løslatelsen er ganske små
eller små.»
- Mathias
Killengreen Revold, Statistisk Sentralbyrå
Det er per i dag
en pågående diskusjon vedrørende de ulike formene for straffegjennomføring.
Særlig er det knyttet mye oppmerksomhet til hvilken rolle de åpne fengslene
skal ha i norsk kriminalomsorg fremover og på hvilken måte kriminalomsorgen
kan følge opp det økende antallet straffedømte som soner ved elektronisk
kontroll, på en slik måte at målene for straffegjennomføring og
rehabilitering også nås for denne gruppen.
Med tanke på de store
endringene som er påført kriminalomsorgen, ved blant annet nedleggelser
av et stort antall åpne fengselsplasser og gjennom ABE-reformen,
så er det nå på høy tid å få en bred gjennomgang og debatt om hvilke
type kriminalomsorg man ønsker i Norge i fremtiden.