Bakgrunn

Etter 4. årstrinn har elever flest ikke tilbud om skolefritidsordning fordi elevene er blitt såpass store at de er i stand til å ta vare på seg selv etter skoletid. Elever med funksjonsnedsettelser kan ha behov for tilsyn etter skoletid også etter 4. årstrinn. Derfor sier opplæringsloven § 13-7 at kommunen plikter å ha en ordning for barn med særskilte behov gjennom hele grunnskolens barnetrinn.

Et godt omsorgs- og tilsynstilbud i tilknytning til skoledagen, og som ligger i geografisk nærhet til skolen, er for mange foreldre med funksjonshemmede barn en nødvendig forutsetning for at de kan stå i jobb. Mens en kan forvente at en ordinær 10-åring er i stand til å ha noen timer alene, vil det ikke være forsvarlig å etterlate et barn eller en ungdom med bistandsbehov alene. For noen funksjonshemmede barn og ungdommer vil behovet for et SFO-lignende tilbud vedvare ut hele grunnopplæringen. Når foreldre til barn med funksjonsnedsettelser må betale for skolefritidsordningen etter 4. årstrinn, så medfører det en betydelig ekstrakostnad som andre foreldre slipper.

Det er store forskjeller kommunene imellom, både med hensyn til størrelsen på foreldrenes egenbetaling og om det gis et SFO-lignende tilbud også etter 7. trinn. I noen kommuner samordner de dessuten tjenestene mellom skole og helse/omsorg, slik at SFO-tilbudet regnes som gratis avlastning som foreldre til funksjonshemmede barn kan ha krav på etter helse- og sosialtjenesteloven. For barn med særskilte omsorgsbehov etter skoletid vil det for mange ikke være hensiktsmessig å bruke andre tilsynsordninger enn SFO. Det å måtte forflytte seg til et annet sted før og etter skoletid medfører praktiske utfordringer og betydelig ulempe for både barnet og foreldrene. Også fra et faglig ståsted vil det for enkelte av disse barna være best dersom det legges til rette for at samme person er assistent i skole og på SFO. Foreldre beskriver at kontinuitet blant personalet og assistentene er viktig for barnets fungering.

Forskning viser at foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne bruker mindre tid til både arbeid og fritidsdeltakelse, og at dette har en klar sammenheng med at disse foreldrene må bruke mye tid på å administrere at barnets rettigheter i skolen, på fritiden og i hjemmet blir oppfylt. Foreldrene beskriver et fragmentert hjelpeapparat der det er krevende å få oppfylt rettighetene de har.

Andelen barn det gjelder, er svært lav. Nasjonalt utgjør dette ca. 1 prosent av alle barn som går på SFO, og de økonomiske konsekvensene for hver enkelt kommune er minimal. Ved å innføre betalingsfritak etter 4. årstrinn, og å utvide retten til et skolefritidslignende tilbud også på ungdomsskolen og i videregående opplæring, så er det rimelig å anta at samfunnsnytten er større ved at mor/far har bedre forutsetning for å stå i jobb.

Forslagsstillerne mener barn med særskilte behov skal sikres et likeverdig omsorgs- og tilsynstilbud i tilknytning til skoledagen, og at verken tilbudets innhold, omfang eller foreldrenes utgifter skal være avhengig av hvilken kommune familien er bosatt i.