Bakgrunn
Den beste investeringen
et samfunn kan gjøre, er å sikre at barn får en trygg og god oppvekst.
Man vet at en god barndom har betydning for hele livet, til og med
i generasjoner. Samfunnet må bli bedre på å oppdage de barna som
trenger hjelp, lytte til dem og sette inn gode hjelpetiltak tidlig.
Barn og unge som står godt rustet til å møte et framtidig voksenliv,
gir også store økonomiske gevinster for samfunnet. Vista Analyse
har i en rapport fra 2010 anslått at samfunnet tjener 1 mrd. kroner dersom
man lykkes med å hjelpe 100 unge som er i risiko for å havne utenfor
arbeidslivet.
Alle barn i Norge
skal beskyttes mot omsorgssvikt og overgrep. Der familiene ikke
strekker til, har samfunnet en plikt til å sikre barn og unge gode
omsorgstilbud og oppvekstsvilkår. Det er et viktig mål for forslagsstillerne
at barnevernet over hele landet skal kunne gi tidlig og riktig hjelp,
slik at barna både får omsorg og vern og mulighet til å mestre livene
sine og utvikle evnene sine. Tilsyn, forskning og tilbakemeldinger
fra barnevernsbarn, deres pårørende og ansatte i barnevernet viser dessverre
at det er uønskede kvalitetsforskjeller mellom kommunene, og at
det er for liten tid til å følge opp hvert enkelt barn på en god
måte.
Forslagsstillerne
er opptatt av at barn, unge og deres familier skal møte et faglig
sterkt barnevern, og at barnevernet må ha nok tid og ressurser til
å følge opp familier i en vanskelig situasjon. Tall fra Statistisk
sentralbyrå viser at nesten 40 000 barn og unge fikk hjelp fra barnevernet
i 2016. Barneverntjenestene og fylkesmennene rapporterer om at barn
har mer sammensatte behov enn tidligere. Nyere forskning viser at
svært mange barn og unge både i fosterhjem og institusjon har til
dels store psykiske vansker. De trenger mer oppfølging. I tillegg kreves
det at barneverntjenesten samarbeider tett med andre tjenester for
barn og unge, slik at disse barna får riktig hjelp. Økt kompetanse
og god bemanning er en forutsetning for et barnevernstilbud av høy
kvalitet og med tid og mulighet til å tilpasse hjelpetiltakene til
det enkelte barns og deres familiers behov. De store variasjonene
i Kommune-Norge viser at barn i dag ikke får et likeverdig tilbud,
og dette er et nasjonalt ansvar.
I dag har barnevernet
kun plikt til å vurdere ettervern, men ettervern er ingen rettighet,
og det er store forskjeller i praksis. I 2017 var det 4 731 ettervernstiltak, hvor
39,9 pst. av ungdommene var 18 år, 27,4 pst. var 19 år og 17 pst.
var 20 år. Kun 5,7 pst. av ungdom som fikk tiltak i 2017, var 22
år gamle. Unge voksne flest får hjelp i overgangen til voksenlivet
ved at foreldrene deres stiller opp både følelsesmessig, praktisk
og økonomisk, og ikke minst gjennom å fungere som en trygg base
så lenge det er nødvendig, ofte i flere år etter at den unge har nådd
myndighetsalder. Derimot havner ungdommer og unge voksne med barnevernserfaring
altfor ofte i en situasjon der det forventes at de skal mestre overgangen til
voksenlivet raskere enn ungdom flest, men med langt færre ressurser.
Forslagsstillerne vil vise til at Landsforeningen for barnevernsbarn
(LFB) og Fellesorganisasjonen (FO) nylig lanserte et opprop, «Takk
mamma», for å gi ungdom i barnevernet lovfestet rett til ettervern
frem til og med fylte 25 år. Det påpekes at ettervernet må være
fleksibelt, ved at det skal være mulig å opprette, gjenopprette
eller bytte ettervernstiltak kontinuerlig frem til og med fylte
25 år. I løpet av kort tid har over 14 000 signert oppropet. Forslagsstillerne
støtter forslaget og mener at det skal inkluderes i regjeringens
varslede lovproposisjon om barnevernet.
Gjennom en storstilt
satsing på barnevernet økte den rød-grønne regjeringen i årene fra
2011 til 2014 bemanningen i barnevernet med 890 nye og øremerkede stillinger.
Dette tilsvarer et snitt på over 200 stillinger i året. I løpet
av 2015–2018 har ikke regjeringen Solberg fulgt opp den sårt tiltrengte
satsingen, og i denne perioden har det bare blitt tilført barnevernet
120 nye stillinger, et snitt på 40 stillinger per år. Barnevernsløftet
som den rød-grønne regjeringen startet, skulle være et første skritt
på en videre opptrapping, men tallene viser dessverre at dette ikke
ble fulgt opp. Dette står i sterk kontrast til regjeringspartiene
Høyre og Fremskrittspartiets løfter i opposisjon.
Barn og unge som
er utsatt for omsorgssvikt, er en av samfunnets mest sårbare grupper.
Derfor er det vår jobb å sikre at alle som trenger hjelp fra barnevernet,
skal få god hjelp til rett tid.