Framtidsrettede investeringer for å trygge maten i møte med et klima i endring

Klimaendringene krever at man ruster landbruket for mer ekstremvær.

Våtere vær krever mer grøfting, drenering og oppgradering av vannløp for å transportere bort store vannmengder. Virkemidlene for investering i grøfting, drenering, profilering av jorda og oppgradering og utvidelse av vannløp må derfor forsterkes og gjøres mer forutsigbare over tid. Slik vil også markedet for utstyr og entreprenørtjenester til dette formålet kunne bygges opp og ytterligere styrke mulighetene for virksomhet over hele landet. Våtere vær gjør også innhøsting mer krevende. Mer ekstremvær, med store nedbørsmengder på kort tid, gjør at det også blir behov for mer lagerkapasitet for korn. Investering i korntørker på kornbrukene vil også være viktig. Dette vil ikke bare øke forsyningssikkerheten for mat, men også gjøre det mer attraktivt for nye generasjoner å starte med kornproduksjon. For å takle raske klimaendringer og framtidige uforutsette hendelser må det utarbeides en konkret plan for å gjennomføre en helt nødvendig utvidelse av lager for såkorn og nyetablering av lager for grasfrø.

I møte med mulig tørke i framtiden vil forslagsstillerne legge til rette for hensiktsmessige investeringer i utstyr og anlegg for vanning. Det bør særlig vurderes hvordan vanningskapasitet på gårdene kan forbedres med fellesanlegg.

Trygg mat produsert på norske naturressurser

Forslagsstillerne understreker at bredden av virkemidler innen husdyrproduksjon må brukes for å unngå ubalanse, sentralisering og uønsket gjeldsvekst. Tilskuddsfordeling og tak, kvoter og konsesjoner må innrettes slik at det kan drives jordbruk i hele Norge med grunnlag i de faktiske arealressursene. Driftsvansker kan utjevnes ved bruk av ordninger hjulpet av gode digitale kartverk.

Forslagsstillerne mener det må satses på å ruste opp spesielt mindre og mellomstore melkebruk for kombinert melke- og kjøttproduksjon, og man må sørge for bedre ivaretakelse av grovfôr. Det bør stimuleres til at antall mordyr innen melkeproduksjonen opprettholdes for bærekraftig og fleksibel produksjon av melk og kjøtt. Samtidig må betydningen av økt fruktbarhet i jorda fremheves, og det må føres en politikk som bidrar til god agronomi.

Forslagsstillerne foreslår at det gjøres en utredning av hvordan matjorda i hele landet kan brukes og tilpasses klimaendringene med blant annet grøfting, drenering og profilering for å øke produktiviteten og forbedre agronomien, og at utredningen legges fram for Stortinget.

Stimulering til vekselbruk med erter og åkerbønner, rybs og raps vil være positivt for agronomien. Belgvekster som erter og åkerbønner bidrar til nitrogenbinding og økt produktivitet i jorda. Produksjon av slike proteinrike planter kan også bidra til å redusere behovet for soyaimport. Forsterket fôrproduksjon som øker verdiskapinga på norske ressurser i jordbruket, gir styrket selvforsyning og beredskap. På denne bakgrunn fremmes det forslag om at det lages en konkret plan for å sikre en forsterket norsk fôrutvikling og økt verdiskaping på norske ressurser, med muligheter for utnyttelse av norske proteiner fra vekselbruk for økt produktivitet og god agronomi.

Årets tørke har avdekket at norsk matproduksjon er sårbar. Ifølge Norske Felleskjøp har man i år en kornavling på 54 pst. av gjennomsnittet de siste fem årene. Dette svekker sikkerheten ved at selvforsyningsgraden går ned. Den norske kornproduksjonen må økes, og beredskapen må styrkes også gjennom muligheter for tørking og lagring av korn på de enkelte brukene.

Det er også viktig med forskning som gir kunnskap om valg av sorter frukt, bær, gras og korn som er best mulig tilpasset klimaet. Arbeidet med å øke kunnskapen om grovfôrkvalitet ved bruk av fôrprøver og kartlegging av potensial på det enkelte bruk må fortsette. Tilsvarende vil det være positivt med videre satsing på et kunnskapsløft for korn for ytterligere å forbedre agronomien og klimatilpasningen og forsterke kornproduksjonen. Naturbruksskolene har en særlig viktig rolle i å sørge for forsterket kunnskap om klimatiltak og klimatilpasning i landbruket i framtida.

Klimaendringene fører til at det blir stadig viktigere med bedre utnyttelse av beiteressursene. Beitebruk er positivt for dyrevelferden, for ivaretakelse av biologisk mangfold med sjeldne planter og insekter og for ressursutnyttelsen. Dyr på beite gir økt karbonbinding gjennom gjødsling, større plantevekst og rotutvikling. Åpne beiter bidrar også til tilbakestråling, som gir lavere oppvarming enn gjengrodd mark og krattskog. Bedre utnyttelse av de store beiteressursene bidrar til å øke selvforsyningsgraden og styrke beredskapen.

Det er viktig å legge til rette for større bruk av beiteressursene og bruk av ny beiteteknologi som blant annet kan lette sanking, bidra til mindre tap av dyr og bedre ressursbruken. Det foreslås at det gjøres en evaluering av hvordan kvote- og strukturutviklingen påvirker matproduksjonen og beredskapen i møte med klimaendringene, herunder hvordan det påvirker avhengigheten av kjøp av fôr og mulighetene for beitebruk over hele landet.