Bakgrunn

I forbindelse med arbeids- og sosialkomiteens arbeid med Innst. 303 L (2016–2017) om Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling og arbeidstid), jf. Prop. 72 L (2016–2017), ble det påpekt av Tekna at utsendte arbeidstakere ikke er omfattet av varslingsbestemmelsene og alle vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Utsendte arbeidstakere er definert i arbeidsmiljøloven § 1-7.

Utsendte arbeidstakere til Norge har derimot krav på følgende fra arbeidsgiver:

• Minstelønn dersom man jobber i enkelte bransjer

• Ferie og feriepenger etter norske regler

• Arbeidstid og overtid etter norske regler

• Kost og losji betalt av arbeidsgiver i enkelte bransjer

• Skriftlig arbeidskontrakt

• Et sikkert og forsvarlig arbeidsmiljø

Forslagsstillerne viser til at Senterpartiet i Innst. 303 L (2016–2017), jf. Prop. 72 L (2016–2017), framsatte følgende lovforslag om ny ordlyd i arbeidsmiljøloven § 1-7 første ledd:

«Med utsendt arbeidstaker menes arbeidstaker som i en periode på inntil 30 dager arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til.»

Bakgrunnen for lovforslaget var – og er – et behov for å definere klart og tydelig i norsk lov hva som menes med utsendt arbeidstaker. Arbeidsmiljøloven § 1-7 første ledd lyder:

«Med utsendt arbeidstaker menes arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til.»

Denne ordlyden åpner for at arbeidstakere som arbeider i et lengre tidsrom i Norge, blir definert som utsendte arbeidstakere og slik unntatt viktige vernebestemmelser i arbeidsmiljøloven. Senterpartiets lovforslag ble ikke vedtatt.

Det ble derimot flertall i stortingsmøtet 1. juni 2017 for følgende anmodningsvedtak (nr. 737):

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med forslag som sikrar at utsendte arbeidstakarar blir omfatta av varslingsreglane i arbeidsmiljølova.»

Arbeids- og sosialdepartementet omtaler ovennevnte anmodningsvedtak i Prop. 1 S (2017–2018). Departementet bruker EUs utsendingsdirektiv som argument for at norske myndigheter ikke selv kan definere begrepet «utsendt arbeidstaker» i norsk lov:

«…Det er en forutsetning at arbeidstakeren arbeider i vertslandet i et begrenset tidsrom. Hva som menes med begrenset tidsrom er ikke nærmere definert i direktivet. Det må forstås slik at det kan variere, og at det ikke gjelder noen øvre grense. Det er ikke holdepunkter, verken i direktivet eller i praksis, for å innfortolke en adgang for medlemsstatene til å sette en absolutt grense for hvor lenge arbeidet kan vare før alle regler i vertslandet kommer til anvendelse.

Det legges altså til grunn at utsendingsdirektivet er til hinder for å fastsette en slik grense, og Regjeringen vil derfor ikke fremme lovforslag om dette nå.»

Etter forslagsstillernes vurdering er det feil å legge til grunn at utsendingsdirektivet er til hinder for å fastsette en slik grense, fordi det er opp til det norske storting å innfortolke en adgang for medlemsstatene til å sette en slik absolutt grense. Dette vil innebære å bruke det handlingsrom som EØS-avtalen gir mulighet for. Dersom EUs organer vil reagere mot Stortingets vilje, er de i sin fulle rett til det, men dette kan bare avklares ved at Stortinget først kommer med sin forståelse av hvordan utsendingsdirektivet skal praktiseres i Norge.

Forslagsstillerne mener arbeidstakere som arbeider i Norge i en periode ut over 30 dager, ikke skal defineres som utsendte arbeidstakere. Videre mener forslagsstillerne det er viktig å definere tydelig sentrale begreper i arbeidsmiljøloven. Forslagsstillerne viser til at representanter for Senterpartiet har framsatt flere slike forslag de siste årene.

Manglende definisjon av utsendte arbeidstakere i arbeidsmiljøloven gjør at arbeidstakere som oppholder seg i Norge i flere måneder – gjerne med familie i ett eller to år – ved å bli regnet som utsendt arbeidstaker, jf. arbeidsmiljøloven § 1-7 første ledd, ikke omfattes av viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Forslagsstillerne mener dette medvirker til å undergrave et seriøst arbeidsliv, og framsetter på denne bakgrunn forslag om å endre denne paragrafen, slik at bare utsendte arbeidstakere til Norge som i et tidsrom på inntil 30 dager arbeider i dette landet, defineres som utsendte arbeidstakere.