Nasjonal
strategi for tobakksforebygging
Forslagsstillerne
viser til at «En framtid uten tobakk – Nasjonal strategi for arbeidet
mot tobakksskader 2013–2016» ble utvidet til 2017, og at regjeringen
i forslag til statsbudsjett for 2018 varslet at Helse- og omsorgsdepartementet
vil videreføre innsatsen gjennom en ny strategi fra 2018.
Forslagsstillerne
mener det er svært viktig at den nasjonale strategien kommer på
plass raskt, og at den inneholder nye og effektive tiltak for redusert
tobakksbruk og økt skjerming fra passiv røyking.
Den nasjonale tobakksstrategien
(2013–2017) har gjennom en helhetlig politikk gitt gode resultater
for folkehelsen. Viktige tiltak i perioden har vært innføring av
standardiserte tobakkspakninger og en ny registrerings- og tilsynsordning
for tobakksalg. Strategien har med god margin nådd målet om redusert
ungdomsrøyking, og snusbruken er redusert blant unge menn. Lovrestriksjoner,
høye avgifter, massemediakampanjer og hjelp til tobakksavvenning
er strategier som har gitt gode resultater.
Standardiserte tobakkspakninger
vil over tid kunne få stor effekt på oppstart av tobakksbruk blant
unge. En ny registerings- og tilsynsordning for tobakksalg er vedtatt,
og det er gjort en rekke endringer i tobakksskadeloven for å gjennomføre
EUs nye tobakksdirektiv. Målene om redusert tobakksbruk blant voksne
er ikke oppnådd, mens målet om redusert røyking blant gravide er nådd.
I Norge har man en
ungdomsgenerasjon som røyker stadig mindre, men det siste tiåret
har det vært en dramatisk økning i snusbruk blant unge. Før var
snus ofte en vei ut av røykingen, men nå er det blitt en vei inn i
tobakksavhengigheten. Det er helt avgjørende at effektive tiltak
settes inn for å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk.
Målet er å hindre
at barn og unge begynner å røyke og snuse, at de som allerede bruker
tobakk, skal få hjelp til å slutte, og at befolkningen skal beskyttes
mot tobakksskader som følge av passiv røyking.