I Prop. 151 S (2016–2017) varslet regjeringen en utdanningsreform for Forsvaret. Gjennom behandlingen av Innst. 62 S (2016–2017) fikk regjeringen et flertall for dette forslaget på Stortinget. Like fullt skrev partiene bak langtidsplanen for Forsvaret at forutsetningen for tilslutningen til reformen var at de forventede innsparingene ved utdanningsreformen ikke skulle gå på bekostning av utdanningskvaliteten:

«Flertallet viser videre til at ressursfrigjøringspotensialet gjennom de foreslåtte endringene i Forsvarets utdanningssystem i langtidsplanperioden er beregnet til om lag 530 mill. kroner, tilsvarende en femtedel av dagens totale kostnader. Samtidig merker flertallet seg at forsvarssjefen i sine kommentarer til langtidsproposisjonen er bekymret for at innsparingspotensialet innen utdanning er vel optimistisk. Flertallet forutsetter at utdanningsreformens vektlegging av innsparing, effektivisering og rasjonalisering ikke skal gå på bekostning av utdanningskvaliteten.»

Forsvarssjefen advarte allerede før Stortinget vedtok langtidsplanen for Forsvaret, mot å vedta en stor utdanningsreform i Forsvaret som en del av vedtakene knyttet til langtidsplanen. I sin kommentar til langtidsplanen skrev forsvarssjefen blant annet at

«min anbefaling var å vente med strukturelle endringer inntil Forsvaret har implementert ny militær ordning og erfaringer med denne var kartlagt. Regjeringen anbefaler imidlertid en omfattende omlegging av utdanningssystemet uten at erfaringer av ny militær ordning foreligger og tilsynelatende uten at konsekvensen av løsningen er grundig vurdert. Jeg er bekymret for at manglende konsekvensvurderinger kan bidra til et vel optimistisk innsparingspotensial innen utdanning».

I Innst. 62 S (2016–2017) ble det advart mot svært optimistiske anslag for innsparingene Forsvaret skulle gjøre, blant annet innenfor utdanning. I innstillingen viste representantene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre blant annet til at

«det i proposisjonen sies at besparelser knyttet til personellstrukturen er beregnet til i overkant av 22 mrd. kroner over 20 år. Disse medlemmer har merket seg at det er redusert antall ansatte som bidrar til reduserte kostnader, samt redusert betaling under utdanning i Forsvaret. Regjeringen legger til grunn at bemanningen skal reduseres med om lag 1 400 årsverk frem mot 2020. Disse medlemmer ser ikke at Forsvarsdepartementets antakelse om frigjøring av 1 400 årsverk og besparelser på 22 mrd. kroner er konkret dokumentert, og finner besparelsen usikker. Disse medlemmer kan heller ikke se at utdanningsreformen vil gi så store innsparinger som antatt, og disse medlemmer er i tvil om den faktisk bør gjennomføres slik den er presentert i proposisjonen».

Videre skrev representantene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre at

«disse medlemmer deler forsvarssjefens vurdering og mener Stortinget ikke bør vedta en omlegging av utdanningssystemet i Forsvaret før det er høstet mer erfaringer med omleggingen av ny militær ordning. Disse medlemmer forventer også at selve omleggingene og konsekvensene presenteres i en egen sak for Stortinget».

Forsvarssjefen besluttet i november 2017 hvordan oppdraget knyttet til utdanningsreformen skal utføres. Ifølge Norges Offisersforbund ble planen for gjennomføringen rapportert til Forsvarsdepartementet på samme tidspunkt, samtidig som det ble advart mot at den foreslåtte løsningen innebærer en høy risiko.

Forslagsstillerne har mottatt en rekke bekymringsmeldinger fra folk i Forsvaret om konsekvensene for utdanningskvaliteten i Forsvaret. En del av disse bekymringene målbæres av nettopp Norges Offisersforbund. Forbundet skriver at deres hovedbekymring gjelder utviklingen av Stabsskolen, krigsskolene og befalsskolene. Forbundet advarer mot en situasjon der

«Offiserer uten erfaring, skal sammen med befal med vesentlig kortere utdanning, settes til å lede vernepliktige inne til førstegangs tjeneste».

Norges Offisersforbund konkluderer med at forbundet

«anbefaler Stortinget å be om å få seg forelagt en sak fra Regjeringen om hvordan utdanningsreformen skal gjennomføres. Denne presentasjonen bør omhandle en beskrivelse av dagens ordninger og fremtidig ordning, samt en vurdering av kvalitet av disse ordningene sett mot hverandre».