Bakgrunn

Etter skriftlig søknad kan kommunene gi tillatelse til bruk av snøscooter for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg, jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagt vassdrag § 5 c. Hovedprinsippet er at avstanden skal måles i luftlinje. Spørsmålet om målemetode må likevel avgjøres i den enkelte sak. Dersom topografien tilsier at det blir urimelig å legge luftlinje til grunn for måling av avstanden, for eksempel fordi terrenget er for bratt eller man må gå rundt fjell eller innsjø, blir lengden på den aktuelle traseen avgjørende. Det vil i slike tilfeller være den aktuelle stien eller traseen for å ta seg frem uten motoriserte kjøretøy som skal måles.

Fylkesmannen har varslet flere kommuner om innskjerping av håndhevingen av forskriften § 5 c. Flere kommuner har brukt skjønn i vurderingen av denne 2,5 km-grensen og ikke oppfattet den som et absolutt krav.

Dette vil i praksis innebære at veldig mange hytteeiere som i 40 år har fått dispensasjon til å frakte nødvendig utstyr og bagasje til hytta, vil miste denne muligheten hvis kommunene blir fratatt muligheten til å benytte skjønn ved håndhevingen av § 5 c. Det vil også sette kommunenes saksbehandlere i en utfordrende situasjon og trolig medføre mange tvistemål.

Hyttestrukturen i Norge er preget av særdeles spredt fritidsbebyggelse over veldig store geografiske områder og i til dels krevende fjellområder. Dette gjør det utfordrende å få til gode løsninger for leiekjøring. Bygging av permanent tilkomst via vei medfører store naturinngrep. Noen har tilkomst via vei sommerstid, men veien kan være i for dårlig forfatning til å tåle brøyting om vinteren. Det vil heller ikke være kostnadsforsvarlig eller gi miljømessig gevinst å brøyte veien fremfor å tillate nyttetransport med scooter på samme trasé.

I flere fylker får stadig flere hytteeiere avslag på sine søknader om tillatelse til scooterkjøring til og fra sine hytter med den begrunnelse at avstanden ikke er stor nok målt i luftlinje. I mange deler av Norge er terrenget som kjent bratt og kupert, og den faktiske kjøreavstanden er i mange tilfeller over 2,5 km. Flere kommuner har fått kritikk av Fylkesmannen fordi de har en for «liberal» praksis når det gjelder måling av avstand til hytte. Flere hytteeiere som før har hatt dispensasjon til scooterkjøring i en årrekke, har nå fått avslag. Mange kommuner mener innstramninger innebærer en mistillit til deres vurderinger.

Forskriften § 5 c vedrørende tillatelse til frakt av nødvendig utstyr og bagasje til egen hytte er utdatert med hensyn til dagens samfunnskrav og bruksmønster. Regelen virker mot sin hensikt, som var å stimulere til forbedret folkehelse og økt friluftsglede. Det er i dag en stille praksis som tillater skjønn når det gjelder dette kravet, som blir krevende når Fylkesmannen varsler innskjerping. Ved å fjerne kravet om 2,5 km vil man sikre bedre etterlevelse av regelverket, redusert misnøye blant befolkningen, redusert saksbehandling og færre tvistesaker på alle nivå og man underbygger økt kommunalt ansvar og råderett i eget lokalmiljø.

Forskriften lyder i dag:

«§ 5. Etter skriftlig søknad kan kommunestyret gi tillatelse til bruk av snøscooter for:

• a) fastboende som i ervervsmessig øyemed vil påta seg

  • transport mellom bilveg og hytte,

  • tilsyn med privat hytte etter eierens oppdrag,

  • transport for massemedia på reportasjeoppdrag,

  • transport av funksjonshemmede,

  • transport av ved,

  • transport etter dispensasjon i medhold av denne forskrifts § 6,

• b) funksjonshemmede,

• c) eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg når det i området ikke er mulighet for leiekjøring etter bokstav a,

• d) kjøring i utmarksnæring for fastboende,

• e) transport av ved utover det som følger av denne forskrifts § 3 første ledd bokstav g,

• f) gruppeturer på snødekt mark for beboere på helse- og omsorgsinstitusjoner, medlemmer av pensjonistforeninger eller forflytningshemmede. Turen må være i regi av helse- og omsorgsinstitusjoner eller ideelle organisasjoner. Tillatelse kan kun gis for transport til bestemte turmål og langs nærmere bestemte traseer dersom kommunen anviser slike.

Kommunestyrets myndighet etter denne paragraf kan delegeres til et folkevalgt organ eller kommunal tjenestemann.»