Aktuelle
problemstillinger
I den skolepolitiske
debatten er det noen problemstillinger som dukker opp, og som det
fra ulike hold pekes på tidlig skolestart som en mulig årsak til.
Det er nødvendig at man ser nærmere på dette og eventuelle sammenhenger
med seksårsreformen.
En av disse problemstillingene
er at flere gutter enn jenter sliter med skolen og faller fra. En
årsak til dette kan være at gutter modnes senere enn jenter, og
at dagens skolesystem dermed ikke ivaretar deres behov for fysisk
aktivitet og læring gjennom lek. Det er satt ned et eget utvalg
for å se på kjønnsforskjeller i skolen, og forslagsstillerne mener
at det er nødvendig at det også sees på i lys av endringene som
kom med seksårsreformen og Kunnskapsløftet.
Det økende antallet
diagnoser på norske barn kan også ha en sammenheng med tidlig skolestart
og et skolesystem som ikke er tilpasset barnas måte å lære på. Forskning
fra Folkehelseinstituttet (publisert i 2017) viser at barn født
sendt på året oftere får en ADHD-diagnose enn barn født før sommeren. Studien
viser at gutter født sent på året har 40 prosent større sannsynlighet for
å få ADHD-legemidler enn gutter født tidlig på året. Forskerne fant
samme mønster for jenter, men der var ikke forskjellene like store.
Det påpekes at det ikke er grunn til å tro at barn født sent på
året er sterkere biologisk disponert for ADHD eller er utsatt for
spesielle miljøfaktorer sammenlignet med andre barn, men at det
er forskjell på modenhet, og at det kan føre til at barn født sent
på året har større utfordringer enn de som er født tidlig på året
med å sitte i ro og innrette seg etter skolens systemer. En
amerikansk studie fra Michigan State University utført i 2010, konkluderte
også med at de yngste og minst utviklede barna i sine årskull oftest
ble feildiagnostisert med ADHD.
Det er også debatter
i fagmiljøer rundt konsekvensene av at en del av barna starter for
tidlig med formell læring, mye stillesitting og for lite tid til
fri lek, og om de yngste barna i et kull lærer mindre enn de som
for eksempel er født på våren og dermed fylt seks år ved skolestart.
Barna kan da utvikle aversjon mot læring og manglende
interesse, engasjement og motivasjon når de ikke opplever mestringsfølelse
i møte med økt læringspress.
Forslagsstillerne
vil også peke på utviklingen man har sett i hvordan overgangen mellom
barnehage og skole skal være. I dag ser en at barnehagen skal bli
mer og mer skoleforberedende, og at læringstrykket har økt betraktelig.
Dette gjøres blant annet gjennom strammere organisering av barnas
tid og pedagogisk intervensjon i barnas lek. Dette gjør at læringstrykket
starter allerede før barna skal inn i skolen.