Ensomhet
løses ved at mennesker møtes og blir kjent
Å være frivillig
er ikke bare et viktig samfunnsbidrag, det gjør også at den frivillige
opplever mestring, sosial kontakt og å bety noe for andre. Handlinger
som er
«til støtte, hjelp
og nytte for andre mennesker, kan på samfunnsnivå bygge opp tillit
i et samfunn, og mennesker som jobber frivillig er gladere og mer
tilfreds enn mennesker som ikke gjør det samme (OECD 2011)». (Signe
Vrålstad, 2017, SSB)
Mange
kommuner og frivillige organisasjoner har besøks- eller aktivitetsvenner
og andre prosjekter som kobler sammen personer som er utsatte for
ensomhet. Unge organiseres kanskje til å besøke og gå tur sammen med
eldre, mens pensjonister stiller opp som leksehjelp for unge eller
lærer norsk til asylsøkere. Stiftelsen Livsglede for eldre sørger
for at barnehagebarn, skoleelever, studenter og lokale ildsjeler
møter eldre og bidrar i eldreomsorgen:
«Møtene mellom generasjoner
fremmer folkehelsen, både for gammel og ung.»
Røde Kors
mener noe av det viktigste man kan gjøre for å forebygge ensomhet
blant barn og unge, er å tilby steder å møte nye venner og trygge,
åpne voksne som kan lytte til det barn har å fortelle – og sammen
med dem legge en plan for å få det bedre. Røde Kors har hatt særlig
oppmerksomhet på å tilby aktiviteter der relasjoner og gode samtaler
er viktig. De har derfor satset mer på aktiviteter der inkludering
er i fokus, med åpenhet for å snakke om hvordan man har det. Flere
organisasjoner og kommuner har gjort seg lignende erfaringer med
tilbud til andre grupper som er særlig utsatte for ensomhet.
Forslagsstillerne
mener norske kommuner og frivillige må samarbeide om å etablere
og drive felles lavterskel møteplasser, aktiviteter og
tilbud som motvirker ensomhet. Man bør særlig være oppmerksom på
ensomhet som oppstår når livet endrer seg, og ha tilbud som for
eksempel retter seg mot unge som starter på en ny utdanning eller
personer som går ut av arbeidslivet. At noen spør «Hvordan har du
det?» og «Hva er viktig for deg?», legger til rette for at man blir
sett som menneske. Man trenger arenaer der man kan bli kjent i trygge
omgivelser og på egne premisser, gjerne med andre enn de man vanligvis
omgås, og med trygge frivillige til stede.
Forslagsstillerne
peker på at mange ønsker å delta på ulike tilbud eller være frivillige
uten å påta seg langvarige forpliktelser, og mener at kommunene
bør legge til rette for dette. Mange frivillighetssentraler jobber
på denne måten. Ved å ta i bruk teknologi har initiativer som «VilMer»
i Ringsaker laget en oversikt over hvilke aktiviteter som finnes
for folk over 55 i Brumunddal og Nyby, som brukes til å koble sammen
mennesker som trenger hjelp, med mennesker som vil bidra. Å sørge
for at også eldre har digital kompetanse, vil være viktig for å forebygge
ensomhet fremover.
Lov om folkehelsearbeid
(folkehelseloven) har som formål å:
«bidra til en samfunnsutvikling
som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller.
Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode
sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk
og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner,
fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak
og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte.
Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.»
Folkehelseloven § 5
første punktum sier at
«kommunen skal ha
nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive
og negative faktorer som kan virke inn på denne».
Basert på kommunenes
folkehelseutfordringer skal kommunene ifølge § 7 iverksette nødvendige
tiltak for å møte disse. Loven nevner i denne sammenheng
«tiltak knyttet til
oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt,
fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og
ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk».
Forslagsstillerne
mener det er nødvendig å arbeide systematisk for å forhindre ensomhet.
Det er behov for tydelige mål i arbeidet mot ensomhet og klare verktøy for
kommunene og dem som jobber med unge, eldre og andre utsatte grupper.
Forslagsstillerne mener derfor man bør gjøre bekjemping av ensomhet
til en del av Lov om folkehelsearbeid.
Forslagsstillerne
understreker at det er viktig at kommunene er i stand til å avdekke
og kartlegge ensomhet og årsakene til dette, slik at man kan finne
treffsikre tiltak. Det er viktig at man kjenner til omfanget av
problemet, og at man kan måle om tiltakene som settes inn, har effekt.
Det påhviler kommunene et særlig ansvar for de personene som mottar
omsorg fra kommunen. Derfor ønsker forslagsstillerne at det skal
utredes en kvalitetsindikator for ensomhet for brukerne i helse-
og omsorgstjenesten.