Bakgrunn

I Norge er det lang tradisjon med en ansvarlig pengespillpolitikk. Over halvparten av den voksne befolkningen i Norge oppgir at de spiller pengespill, og for de fleste er dette uproblematisk moro. Men for noen ødelegger det livet. Omtrent 120 000 nordmenn er spilleavhengige eller står i fare for å bli det. Det er av hensyn til disse at det er en streng regulering av pengespill i Norge, og det har vært det siden Norsk Tipping ble opprettet i 1948. Norsk Tippings samfunnsoppdrag er å tilby et ansvarlig og attraktivt spilltilbud der overskuddet går tilbake til samfunnet. Fordi selskapet er 100 prosent statlig eid, har norske styresmakter mulighet til å drive aktiv spillpolitikk og svare på nye utfordringer med politiske tiltak.

I den norske enerettsmodellen har kommersielle gamblingselskaper verken lov til å tilby eller å markedsføre spillene sine her. Likevel bruker kommersielle spillselskaper store ressurser på å kapre markedsandeler i Norge. Daglig vises reklameinnslag for spill og betting på tv-kanaler som retter seg mot et norsk publikum, og personlige henvendelser med forlokkende tilbud rettes til norske kunder. Bloggere og kjendiser brukes aktivt i markedsføringen og bidrar til å alminneliggjøre og ufarliggjøre nettgambling. Slik omgås norsk lov hver eneste dag.

Forslagsstillerne er lettet over at regjeringen i stortingsmeldingen Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk, Meld. St. 12 (2016–2017), gikk inn for å bevare enerettsmodellen, men mener samtidig at det gjøres for lite for å stoppe de utenlandske spillselskapenes virksomhet i Norge. Forslagsstillerne mener det er avgjørende for videreføring av enerettsmodellen at en tar i bruk alle tilgjengelige virkemidler for å verne om modellen.

Forslagsstillerne vil at den ulovlige reklamen skal stoppes. Mange norske tv-kanaler sender fra utlandet og omgår dermed det norske forbudet mot spillreklame. Norske myndigheter har forsøkt, men så langt ikke lyktes med å oppfordre senderlandene til å ta hensyn til norsk lov. Forslagsstillerne mener at det må iverksettes regulatoriske tiltak for å stoppe reklamen, og at alle som medvirker til markedsføringen, skal kunne få overtredelsesgebyr. Forslagsstillerne har merket seg at statsråden også vil sette inn nye tiltak for å hindre reklame for ulovlige spill på norske kanaler, og venter derfor på konkrete forslag fra regjeringen, som varslet fra statsråden.

Forslagsstillerne mener det må følges kritisk med på omfanget også av den lovlige reklamen. Stortinget ba i 2016 regjeringen om en evaluering av spillporteføljen til Norsk Tipping og Norsk Rikstoto og markedsføringen av disse. Nye muligheter til å spre reklame billig eller kostnadsfritt i nye kanaler, samt økningen i antall lotterier som er gitt anledning til å markedsføre spillene sine, gjør at det bør vurderes om andre målemetoder enn pengebruk bør brukes i reguleringen av reklameomfanget.

Videre mener forslagsstillerne at det ikke er noen grunn til at et ulovlig tilbud skal være så lett tilgjengelig som de utenlandske pengespillene er i dag, der man enkelt kan klikke seg inn på nettsidene til utenlandske spillselskaper. Det er allerede mange EU-land som blokkerer uregulerte pengespillsider, og det er god erfaring med at dette reduserer spillet. En norsk blokkering vil gjøre det vanskeligere for gamblingselskapene å tilby spillene sine til nordmenn, samtidig som spillerne får informasjon om at disse operatørene ikke har lov til å tilby spill i Norge.

Forslagsstillerne mener at Lotteritilsynet til nå har hatt for dårlig mulighet til å stoppe ulovlig aktivitet. Forslagsstillerne er kjent med at det er i gang et arbeid for å stramme inn håndhevingen av betalingsforbudet, men etterlyser fortgang i dette arbeidet. Arbeidet bør ende opp med at Lotteritilsynet får mulighet til pålegge bankene å avvise overføring av spillpenger og til å kreve årlig rapportering om slike overføringer, og at det får bedre mulighet til å granske saker og kreve framlegging av opplysninger fra aktører som bidrar til ulovlig pengespill og ulovlig reklame.

Forslagsstillerne viser til at Statens pensjonsfond utland (SPU) har investeringer i flere utenlandske spillselskaper. Disse selskapene undergraver norsk lov og den norske enerettsmodellen med sin virksomhet i Norge, og forslagsstillerne mener derfor det er grunn til å vurdere om SPU skal frastå fra investeringer i denne bransjen.

Behovet for å bekjempe spillavhengighet og sosiale utfordringer som følge av spill og gambling er ikke mindre i dag enn i 1948. Det er avgjørende at norske myndigheter viderefører og forsterker den velfungerende enerettsmodellen i tiden som kommer.