Bakgrunn

Hatkriminalitet skaper ofre på mange nivåer. I tillegg til å ramme dem som direkte utsettes for vold, diskriminering eller trusler, skaper hatkriminalitet utrygghet for store grupper av befolkningen. I tillegg rammes demokratiske kjerneverdier som likeverd, trygghet, ytringsfrihet og retten til å være seg selv. Et samfunn som hviler på prinsippet om at alle mennesker er likeverdige, må ta hatmotivert vold og diskriminering alvorlig.

Personer som bryter med samfunnets normer for kjønnsidentitet-uttrykk, har et diskrimineringsvern i likestillings- og diskrimineringsloven. Imidlertid er det ikke gjort endringer i straffelovens diskrimineringsvern. Her heter det at å fremsette hatefulle ytringer, samt å diskriminere noen på grunn av deres hudfarge, deres nasjonale eller etniske opprinnelse, deres religion eller livssyn, deres homofile orientering eller deres nedsatte funksjonsevne, er straffbart. Det innebærer at det i dag er mulig å straffe personer dersom de diskriminerer noen fordi vedkommende er homofil, men ikke dersom de diskriminerer noen fordi vedkommende uttrykker seg på en kjønnsoverskridende måte. Videre vil bestemmelsen komme til anvendelse dersom et utested diskriminerer homofile, men ikke dersom det samme utestedet diskriminerer noen som uttrykker seg som et annet kjønn enn sitt biologiske.

Slik det er i dag, har homofile, men ikke for eksempel transpersoner, et strafferettslig vern dersom de blir utsatt for diskriminering, hatefulle ytringer eller annen hatkriminalitet, herunder vold.

Moderne forståelse av forholdet mellom kjønn, identitet og seksualitet, kombinert med faktiske opplevelser fra gruppen som utfordrer den tradisjonelle kjønnsnormen, tilsier at det ikke bør skilles mellom disse diskrimineringsgrunnlagene.

Forslagsstillerne er fornøyde med endringene i straffeloven som gir skjerpet straff for hatkriminalitet. Imidlertid er det et problem at kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk ikke er omfattet av de aktuelle bestemmelsene. Personer med kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet som utfordrer samfunnets normer, trenger etter forslagsstillernes mening et spesielt vern.