Bakgrunn
Forbudet mot voldtekt
følger av den norske straffeloven § 291, og rammer den som:
-
skaffer seg seksuell
omgang ved vold eller truende atferd.
-
har seksuell omgang
med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til
å motsette seg handlingen.
-
ved
vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med
en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell
omgang med seg selv.
Forslagsstillerne
mener at eksisterende straffelov bør endres slik at loven definerer
at all seksuell kontakt skal være frivillig. Hver enkelt har rett
til å bestemme over egen kropp og seksualitet. Ufrivillig seksuell
kontakt er en alvorlig integritetskrenkelse og bør kriminaliseres.
Forslagsstillerne mener at dagens straffelov ikke i tilstrekkelig
grad fanger opp ufrivillig sex som voldtekt, fordi bevisbyrden krever
vold, truende adferd eller at offeret er ute av stand til å motsette
seg handlingen.
Norge har flere ganger
fått kritikk av FNs Kvinnekomité fordi den norske voldtektsbestemmelsen
ikke inneholder krav om samtykke og ikke er i tråd med internasjonale
menneskerettighetsstandarder som pålegger staten å kriminalisere
ufrivillig seksuell omgang.
I Norge er det i
dag svært mange voldtekter, og vold og voldtekt mot kvinner er et
av de største problemene for reell likestilling. Ifølge Nasjonalt
kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) sin undersøkelse fra
2014 har én av ti norske kvinner vært utsatt for voldtekt i løpet
av livet, nesten halvparten av disse før fylte 18 år. Det er få
som anmelder voldtekt, mye kan skyldes at henleggelsesgraden for
slike anmeldelser er svært høy – på 80 pst. Hver tredje voldtektssak
ender med frifinnelse. En evalueringsrapport fra Kripos fra 2015
viste at fire av ti etterforskninger på området var av dårlig eller veldig
dårlig kvalitet. Mange av henleggelsene skyldes mangel på bevis
knyttet til vold eller truende adferd. FNs Kvinnekomité har også
uttrykt stor bekymring over det høye antallet henleggelser og frifinnelser.
Forslagsstillerne
mener det bør være en prioritert oppgave å se på hvordan denne situasjonen
kan endres, både gjennom tiltak og endring i straffeloven. Et av
tiltakene er å endre utformingen av den objektive gjerningsbeskrivelsen
i voldtektsbestemmelsen og innføre samtykke som et vilkår i voldtektsbestemmelsen.
Dette har blitt vurdert flere ganger tidligere, blant annet ved
utformingen av forslag til kapittel 26 om seksuallovbrudd i straffeloven
2005, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) punkt 7.5.1 side 215–222, og
i forslag om endring i straffeloven som ble sendt ut på høring 8. februar
2013 med høringsfrist 1. juni samme år. Til den siste høringen var
mange høringsinstanser positive til endringen, men forslaget ble
ikke fremmet til Stortinget etter stortingsvalget samme år.