Bakgrunn

Forslagsstillerne viser til at regjeringen i mai 2017 legaliserte 19 reptilarter (9 slangearter, 7 øglearter og 3 skilpaddearter) med virkning fra 15. august 2017. Dette innebærer risiko for folkehelsa og dyrevelferden. Fagmiljøer som Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet frarådet derfor legaliseringen i sine høringssvar til forskriftsendringen.

Folkehelseinstituttet viser til at salmonella inngår i den vanlige floraen hos reptiler, og at omtrent 90 pst. av alle reptiler er bærere av salmonella. Legalisering av slike arter og en påfølgende økning i antallet slike dyr i landet vil derfor trolig medføre økt hyppighet av salmonellainfeksjoner hos både mennesker og andre dyr. Slike infeksjoner kan være alvorlige, spesielt for barn, syke og eldre. Derfor konkluderer Folkehelseinstituttet med at:

«(…) endring i regelverket for hold av eksotiske dyr frarådes, siden vi anser at dette vil kunne utgjøre et betydelig folkehelseproblem.»

Veterinærinstituttet uttrykker i sitt høringssvar at «(…) flere personer uten spesiell kompetanse på slike arter vil skaffe seg disse dyrene» hvis de legaliseres, og «(…) frykter for konsekvensene kunnskapsmangel kan ha for dyrevelferden». Det er nemlig utfordrende å sørge for at reptiler får et artsriktig levemiljø når reptiler holdes i fangenskap. Dyrevernalliansen anfører at reptiler ofte opplever menneskelig kontakt som negativt. I tillegg er det vanskelig for mennesker å bedømme deres trivsel, siden de mangler typiske trekk som man bedømmer andre dyrs trivsel og reaksjonsmønster ut fra. Reptiler kan også leve svært lenge, noe som vil være en belastning for myndighetene og for omplasseringsorganisasjoner. Videre peker Veterinærinstituttet på at veterinærer har liten kunnskap om slike dyr og derfor vil måtte opparbeide seg ny kompetanse for å kunne gi dem korrekt helsehjelp. Dyrebutikker vil også måtte tilrettelegges for å kunne holde og selge reptiler på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Veterinærinstituttet avviser for øvrig at det vil bli færre ulovlige reptiler etter legaliseringen, fordi

«(…) folk med spesiell interesse for reptiler (...) vil stadig ha ønske om nye og enda mer ‘eksotiske’ (forbudte) arter, slik at smugling og ulovlig hold totalt sett ikke vil bli redusert».

I tillegg til de allerede nevnte problemene med legaliseringen er forslagsstillerne kritiske til bruken av fôrdyr som den bringer med seg. Selv om levendefôring er forbudt etter dyrevelferdsloven § 14, er det ikke uvanlig at det skjer. Det reiser etiske betenkeligheter å masseprodusere dyr som kun skal brukes til fôr for hobbydyr og ikke har noen verdi ut over dette. Dette støttes av Veterinærinstituttet, som sier:

«(…) det er grunn til å stille spørsmål ved det etiske rundt [oppdrett av fôrdyr], og [vi] ønsker derfor ikke en forskriftsendring som vil bidra til å øke denne produksjonen.»

Dyrevernalliansen har påpekt at legaliseringen kan medføre en «netto forverring av dagens dyrevelferd», ettersom fôrdyrenes velferd må tas med i betraktningen, i tillegg til utfordringene ved å sikre reptilers velferd i fangenskap.

I tillegg til dette kommer rømmingsfare og at man både kan påføre andre mennesker frykt og i enkelte tilfeller utsette dem for fare.

Forslagsstillerne viser til at det er uvanlig at Stortinget instruerer regjeringen på forskriftsnivå, men mener det er hensiktsmessig å gjøre det i dette tilfellet.