Om behovet for en egen tydelig straffebestemmelse

Etter straffeloven (strl.) §§ 266 (hensynsløs adferd) og 267 (krenkenlse av privatlivets fred) er det i dag ulovlig uten samtykke å dele eller offentliggjøre bilder av personer som er avslørende, nedverdigende eller krenkende for den eller de som avbildes. Utfordringene med bestemmelsene i straffeloven er at dette ikke eksplisitt fremkommer av lovens ordlyd. Dette er straffebud som også regulerer andre handlinger.

Bestemmelsene i straffeloven lyder som følger:

«§ 266 Hensynsløs adferd

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bort eller fengsel inntil 2 år.»

Ǥ 267. Krenkelse av privatlivets fred

Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse på den som bare har deltatt ved teknisk bistand eller distribusjon av et blad eller tidsskrift produsert i riket. Tilsvarende gjelder for kringkastingssendinger.

Straff etter første ledd kan bortfalle dersom meddelelsen var fremkalt av den fornærmede selv ved utilbørlig atferd, eller meddelelsen er blitt gjengjeldt ved en krenkelse av privatlivets fred eller en kroppskrenkelse.

Brudd på strl § 266 kan også utløse erstatningsansvar, jf skadeerstatningsloven § 3-3.»

Disse bestemmelsene er ikke tydelige på at det å dele bilder uten samtykke som er avslørende, nedverdigende eller truende, er ulovlig. Den reflekterer heller ikke at dette er alvorlig kriminalitet med store konsekvenser for den som rammes. Det vil ikke være nok å lese bestemmelsene i strl. §§ 266 og 267 for folk som prøver å finne ut om det er ulovlig å dele denne type bilder uten samtykke. Man må også lese for eksempel kommentarer til loven eller rettspraksis. Informasjonen om at det å dele denne typen bilder uten samtykke etter straffeloven er ulovlig, blir dermed utilgjengelig for vanlige folk. Det samme gjelder for de som driver forebyggende arbeid for eksempel i skolen. I et forebyggingsperspektiv er det uheldig.

Gjennom å få på plass en egen bestemmelse som er tydelig på at det å dele avslørende, nedverdigende eller krenkende bilder uten samtykke er et lovbrudd, vil det bli tydeliggjort at dette er ulovlig. Kunnskapen vil lettere kunne formidles.

Om økning av strafferammen

Straffen som i dag kan gis etter strl. §§ 266 og 267 er bot eller fengsel inntil 2 år. Til sammenligning er strafferammen for trusler 1 år, jf. strl. § 263, og for grove trusler 3 år, jf. strl. § 264. Sammenlignet med straffenivået for øvrig er strafferammen for å dele denne typen bilder uten samtykke relativ lav.

Det å skjerpe straffen vil sende et sterkt signal om at dette er alvorlig kriminalitet, som gir konsekvenser og som i fremtiden vil kunne gi enda sterkere reaksjoner enn i dag. Deling av denne typen bilder kan forårsake betydelig skade som påvirker både enkeltindividet familie og samfunn. Det taler for en økning av straffen. Å øke strafferammen vil også kunne ha en avskrekkende effekt, fordi det viser at lovgiver mener dette er alvorlig kriminalitet som bør behandles deretter.

Den digitale volden har mange fellestrekk med den fysiske volden, og skadevirkningene er ofte svært like. Dette er en relativt ny utfordring i samfunnet, hvor det har skjedd mye siden straffeloven ble vedtatt i 2005. Det å øke straffen vil også føre til at straffenivået samsvarer bedre med andre former for alvorlig kriminalitet i straffeloven.