Registrering og overføring av personlige opplysninger

Det innhentes, lagres og deles store mengder opplysninger om barn i skoler og barnehager. For å ivareta hensynet til det enkelte barn er det da viktig med gode personverns- og databehandlingsrutiner. Kartlegging skjer særlig i overgangsfasen mellom barnehage og skole, mellom barneskole og ungdomsskole og mellom grunnskole og videregående skole. Informasjonen som går mellom de ulike institusjonene, kan bidra til at lærerne blir bedre rustet til å ta imot nye elever og gi dem et tilpasset tilbud. Samtidig er det en fare for at negative holdninger, ufullstendige vurderinger og i verste fall feilaktige vurderinger følger barnet i hele skoleløpet.

Forslagsstillerne mener derfor at foreldre må forelegges informasjon som er registrert om barna, før de kan samtykke til overføring – dette for å kvalitetssikre innholdet i opplysningene. Unntak fra dette kan bare gjøres av hensyn til barnet. Videre mener forslagsstillerne at det er behov for nasjonale retningslinjer for skoler og barnehager for å sikre at man ikke lagrer mer detaljerte opplysninger enn nødvendig, og at lagring av disse opplysningene skjer i henhold til relevante lover og forskrifter.

Kameraovervåkning

Forslagsstillerne mener at barnehagebarn og elever må ha en berettiget forventning om privatliv mens de er i barnehagen eller på skolen. Overvåkning på skoler og i barnehager for å motvirke hærverk eller annen kriminalitet bør avgrenses til perioder utenfor alminnelig skoletid og etter at barnehagen er stengt.

Forslagsstillerne viser til at det i dag er en høy terskel for å tillate overvåkning i arbeidslivet, og tilsvarende bør også gjelde for barn. Forslagsstillerne mener det er viktig å iverksette tiltak for å sikre et trygt miljø for både barn og voksne i barnehage og skole, men mener at kameraovervåkning ikke er et treffsikkert tiltak. Overvåkning bidrar ikke til å bekjempe årsakene til at et skolemiljø er blitt dårlig, og det kan derfor ikke erstatte en mer omfattende innsats for å bygge et trygt og godt skolemiljø på lengre sikt. Forslagsstillerne mener at tiltak som iverksettes, må ta utgangspunkt i årsakene til utfordringer en har på den aktuelle skolen eller i barnehagen, og at løsninger må finnes i samarbeid med elever og foreldre.

Sosiale medier og GPS-sporing

Forslagsstillerne er bekymret over utviklingen av ny teknologi som kan brukes til sporing av barn, for eksempel GPS-klokker. Forbrukerrådet har avdekket alvorlige sikkerhetsbrister i smartklokker for barn, som at fremmede enkelt kan ta kontroll over klokkene og bruke dem til å spore og avlytte barnet. Videre er det utfordringer knyttet til avlytting av omgivelsene.

Muligheten til å dele og spre bilder i sosiale medier reiser også viktige problemstillinger – både ved deling av bilder av seg selv, men kanskje særlig deling av bilder av andre. Å innhente informert samtykke fra de yngste barna er utfordrende, da det er vanskelig å forutse de langsiktige konsekvensene ved samtykke

Sosiale medier brukes aktivt av ungdom til en rekke aktiviteter og er en viktig kanal for effektiv kommunikasjon. Muligheten for deling av bilder og videoer gir imidlertid betydelige utfordringer for den enkelte, og det senker terskelen for straffbare overtredelser i form av ulovlig deling.

Forslagsstillerne mener det er stort behov for økt kunnskap om personvernets kår for barn og unge i en digital tidsalder, og at det er nødvendig å drive mer aktivt holdningsskapende arbeid og spre mer informasjon om utfordringer knyttet til barns personvern på arenaer hvor man møter barn og foreldre. Mer kunnskap om utfordringene og flere forslag til tiltak er imidlertid nødvendig for at man politisk skal kunne finne gode og treffsikre løsninger.

Forslagsstillerne foreslår derfor å nedsette en barnas personvernkommisjon, som kan gå grundig inn i problemstillingen og komme med råd og anbefalinger til barn, foreldre, helsestasjoner, barnehager, skoler og politiske myndigheter.