Bakgrunn

Den norske arbeidslivsmodellen har vært basert på faste ansettelser for faste oppgaver. Det er bred politisk enighet om at midlertidige ansettelser skal kunne brukes ved midlertidige oppdrag. Det var derimot stor politisk uenighet da det borgerlige stortingsflertallet i 2015 endret arbeidsmiljøloven og innførte en generell adgang til midlertidige ansettelser i inntil ett år, jf. Prop. 39 L (2014–2015) og Innst. 208 L (2014–2015).

En samlet arbeidstakerside, samt deler av arbeidsgiversiden, var imot forslaget. Mange av regjeringens egne etater, som Arbeidstilsynet, advarte mot endringen. De funksjonshemmedes organisasjoner advarte mot konsekvensene.

Deler av arbeidslivet i Norge preges i dag av fallende andel faste ansettelser og flere midlertidig ansatte og innleide arbeidstakere. Forslagsstillerne mener det er viktig å sikre et arbeidsliv med flere fast ansatte, gjennom å gjeninnføre den rettstilstand som var før svekkelsen av arbeidsmiljøloven.