Bakgrunn
Den norske arbeidslivsmodellen
har vært basert på faste ansettelser for faste oppgaver. Det er
bred politisk enighet om at midlertidige ansettelser skal kunne brukes
ved midlertidige oppdrag. Det var derimot stor politisk uenighet
da det borgerlige stortingsflertallet i 2015 endret arbeidsmiljøloven
og innførte en generell adgang til midlertidige ansettelser i inntil
ett år, jf. Prop. 39 L (2014–2015) og Innst. 208 L (2014–2015).
En samlet arbeidstakerside,
samt deler av arbeidsgiversiden, var imot forslaget. Mange av regjeringens
egne etater, som Arbeidstilsynet, advarte mot endringen. De funksjonshemmedes
organisasjoner advarte mot konsekvensene.
Deler av arbeidslivet
i Norge preges i dag av fallende andel faste ansettelser og flere
midlertidig ansatte og innleide arbeidstakere. Forslagsstillerne
mener det er viktig å sikre et arbeidsliv med flere fast ansatte,
gjennom å gjeninnføre den rettstilstand som var før svekkelsen av
arbeidsmiljøloven.