Forslagsstillerne
viser til at regjeringen i mai 2017 legaliserte 19 reptilarter (9
slangearter, 7 øglearter og 3 skilpaddearter) med virkning fra 15. august 2017.
Dette innebærer risiko for folkehelsa og dyrevelferden. Fagmiljøer
som Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet frarådet derfor
legaliseringen i sine høringssvar til forskriftsendringen.
Folkehelseinstituttet
viser til at salmonella inngår i den vanlige floraen hos reptiler,
og at omtrent 90 pst. av alle reptiler er bærere av salmonella.
Legalisering av slike arter og en påfølgende økning i antallet slike
dyr i landet, vil derfor trolig medføre økt hyppighet av salmonella-infeksjoner
hos både mennesker og andre dyr. Slike infeksjoner kan være alvorlige,
spesielt for barn, syke og eldre. Derfor konkluderer Folkehelseinstituttet
med at
«...endring i regelverket
for hold av eksotiske dyr frarådes, siden vi anser at dette vil
kunne utgjøre et betydelig folkehelseproblem.»
Veterinærinstituttet
uttrykker i sitt høringssvar at
«...flere personer
uten spesiell kompetanse på slike arter vil skaffe seg disse dyrene»
hvis de legaliseres,
og
«...frykter for konsekvensene
kunnskapsmangel kan ha for dyrevelferden.»
Det er nemlig utfordrende
å sørge for at reptiler får et artsriktig levemiljø når de holdes
i fangenskap. Dyrevernalliansen anfører at de ofte opplever menneskelig
kontakt som negativt. I tillegg er det vanskelig for mennesker å
bedømme deres trivsel, siden de mangler typiske trekk som man bedømmer andre
dyrs trivsel og reaksjonsmønster ut fra. Reptiler kan også leve
svært lenge, noe som vil være en belastning for myndighetene og
omplasseringsorganisasjoner. Videre peker Veterinærinstituttet på
at veterinærer har liten kunnskap om slike dyr og derfor vil måtte
opparbeide seg ny kompetanse for å kunne gi dem korrekt helsehjelp.
Dyrebutikker vil også måtte tilrettelegges for å kunne holde og
selge reptiler på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Veterinærinstituttet
avviser for øvrig at det vil bli færre ulovlige reptiler etter legaliseringen,
fordi
«folk med spesiell
interesse for reptiler [...] vil stadig ha ønske om nye og enda
mer «eksotiske» (forbudte) arter, slik at smugling og ulovlig hold totalt
sett ikke vil bli redusert.»
I tillegg til de
allerede nevnte problemene med legaliseringen, er forslagsstillerne
kritiske til bruken av fôrdyr som den bringer med seg. Selv om levendefôring
er forbudt etter dyrevelferdsloven § 14, er det ikke uvanlig at
det skjer. Det reiser etiske betenkeligheter å masseprodusere dyr
som kun skal brukes til fôr for hobbydyr og ikke har noen verdi
utover dette. Dette støttes av Veterinærinstituttet, som
sier:
«det er grunn til
å stille spørsmål ved det etiske rundt [oppdrett av fôrdyr], og
[vi] ønsker derfor ikke en forskriftsendring som vil bidra til å
øke denne produksjonen.»
Dyrevernalliansen
har påpekt at legaliseringen kan medføre en «netto forverring av
dagens dyrevelferd», ettersom fôrdyrenes velferd må tas med i betraktningen,
i tillegg til utfordringene ved å sikre reptilers velferd i fangenskap.
I tillegg til dette
kommer rømmingsfare og at man både kan påføre andre mennesker frykt
og i enkelte tilfeller utsette dem for fare.
Forslagsstillerne
viser til at det er uvanlig at Stortinget instruerer regjeringen
på forskriftsnivå, men mener det er hensiktsmessig å gjøre det i
dette tilfellet.