Bakgrunn
Ved behandlingen
av Meld. St. 10 (2010–2011), jf. Innst. 433 S (2010–2011), ble det
bestemt at det skulle gjennomføres en kunnskapsinnhenting om virkninger
og ringvirkninger av økt satsing på verdiskaping i Nord-Norge. Dette
var startskuddet for historiens største og mest omfattende utredning
av næringsmulighetene i nord. Prosessene ledet til en serie ulike
rapporter, utredninger og scenarieprosesser, og involverte
mange miljøer både i landsdelen og utenfor. Prosjektet ble ledet
av Nærings- og fiskeridepartementet og gjennomført i samarbeid med
Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Sluttrapporten for prosjektet «Framtid i Nord» ble overrakt statsrådene i
Nærings- og fiskeridepartementet 8. april 2014.
En av de overgripende
problemstillingene i sluttrapporten var å se på potensialet
for framtidig verdiskaping innen de marine næringene (sjømat), reiselivet,
fornybar energi, mineralnæringen og annen industri og virksomhet
i Nord-Norge, og hva det vil bety for framtidig sysselsetting i
de nevnte næringene.
De viktigste utfordringene
er mangelen på arbeidskraft og aldrende befolkning. Andre viktige utfordringer
er knyttet til lavere kompetanse og FoU-aktivitet enn i resten av
landet, i tillegg til lav standard på infrastruktur.
Sentrale konklusjoner
var:
-
Potensialet for verdiskaping
i Nord-Norge er større og mer omfattende enn tidligere antatt.
-
Verdiskaping i Nord-Norge
kan både bidra til det grønne skiftet og sikre fortsatt velstand
og vekst etter nedgangen i etablert offshoreaktivitet.
-
Potensialet utløses
ikke av seg selv, men krever samordnede politiske initiativer på
nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.
-
Det er en rekke demografiske,
finansielle og infrastrukturelle hindre for videre utvikling av Nord-Norge
der en trenger å foreta overordnede politiske veivalg.
Sluttrapportens
anbefaling var klar. Skal potensialet i Nord-Norge utløses,
krever det en samordnet satsing fra myndighetenes side, på kryss
av departementer, direktorater, fylker og kommuner.