Bakgrunn

Ved behandlingen av Meld. St. 10 (2010–2011), jf. Innst. 433 S (2010–2011), ble det bestemt at det skulle gjennomføres en kunnskapsinnhenting om virkninger og ringvirkninger av økt satsing på verdiskaping i Nord-Norge. Dette var startskuddet for historiens største og mest omfattende utredning av næringsmulighetene i nord. Prosessene ledet til en serie ulike rapporter, utredninger og scenarieprosesser, og involverte mange miljøer både i landsdelen og utenfor. Prosjektet ble ledet av Nærings- og fiskeridepartementet og gjennomført i samarbeid med Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Sluttrapporten for prosjektet «Framtid i Nord» ble overrakt statsrådene i Nærings- og fiskeridepartementet 8. april 2014.

En av de overgripende problemstillingene i sluttrapporten var å se på potensialet for framtidig verdiskaping innen de marine næringene (sjømat), reiselivet, fornybar energi, mineralnæringen og annen industri og virksomhet i Nord-Norge, og hva det vil bety for framtidig sysselsetting i de nevnte næringene.

De viktigste utfordringene er mangelen på arbeidskraft og aldrende befolkning. Andre viktige utfordringer er knyttet til lavere kompetanse og FoU-aktivitet enn i resten av landet, i tillegg til lav standard på infrastruktur.

Sentrale konklusjoner var:

• Potensialet for verdiskaping i Nord-Norge er større og mer omfattende enn tidligere antatt.

• Verdiskaping i Nord-Norge kan både bidra til det grønne skiftet og sikre fortsatt velstand og vekst etter nedgangen i etablert offshoreaktivitet.

• Potensialet utløses ikke av seg selv, men krever samordnede politiske initiativer på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

• Det er en rekke demografiske, finansielle og infrastrukturelle hindre for videre utvikling av Nord-Norge der en trenger å foreta overordnede politiske veivalg.

Sluttrapportens anbefaling var klar. Skal potensialet i Nord-Norge utløses, krever det en samordnet satsing fra myndighetenes side, på kryss av departementer, direktorater, fylker og kommuner.