Bakgrunn
Innsatte i norske
fengsler har innsynsrett i dokumenter som omhandler dem selv, også
vurderinger som er gjort for ilagte straffereaksjoner for brudd
på regelverk, avslag på fremstillinger og permisjoner osv.. Det er
et viktig rettssikkerhetsprinsipp at innsatte har innsynsrett i
dokumenter som omhandler dem selv.
Utviklingen av volds-
og trusselhendelser har økt dramatisk i norske fengsler, fra rundt
300 meldte avvik i 2011 til 1 048 i 2016.
Truslene og volden
som utøves er rettet mot både ansatte og innsatte. Noen forhold
som kan påvirke at de som soner i lukkede fengsler i dag kan utgjøre
en større trussel, er:
-
de som fungerer bra
og vil rehabiliteres, soner større deler av tiden i åpne anstalter
-
de som blir tilbake
i lukkede fengsler, er oftere mer marginaliserte, har større rusproblemer
og alvorlige psykiske sykdommer som skaper uforutsigbarhet og utrygghet
-
andelen organiserte
kriminelle, ofte tilhørende utenlandske gjenger uten tilhørighet
til Norge, kan ha lavere terskel for å utøve trusler og vold
-
regjeringens kutt
i budsjetter som medfører lavere bemanning, mindre programvirksomhet
og økt frustrasjon
I Danmark
har det vært flere oppslag i media den senere tid om angrep på og
trusler mot ansatte i kriminalomsorgen og deres pårørende, av tidligere
innsatte, eller av «torpedoer» som hevn for forhold de mener den
ansatte er ansvarlig for og som har skjedd under soning.
Norsk Fengsels- og
Friomsorgsforbund har den siste tiden vært tydelige overfor Justis-
og beredskapsdepartementet om at de ønsker seg en løsning som foreslås
i dette forslaget.
Politiet fikk 1. januar
2015 en ordning med tjenestenummer gjennom en revisjon av enkelte
bestemmelser i politiloven.
Ansatte har opplevd
personlige trusler fordi de må signere interne dokumenter med navn,
noe innsatte har innsynsrett i. Dokumentene kan omhandle for eksempel
iverksetting av sikkerhetstiltak og vurderingene av en innsatts
handlinger i en kritisk situasjon.